søndag 13. desember 2009

Week 11. "A heart of compassion"



Denne siste uken har vi hørt taleren John Bills. Det har vært en forberedelse på å gå ut i misjon og møte nasjoner og mennesker med et hjerte av medlidenhet. Vi kommer på besøk i et av verdens fattigste land, og kommer til å føle at vi ikke passer inn fordi vi lever i så forskjellige verdene. Og det er lett å komme med en innstilling som er å syntes synd på folk. Det som er så viktig er å ikke tenke på alt vi har som ikke de har, og hvor elendig og håpløs deres tilstand er. Men heller komme med håp og en innstilling som ser hvordan vi kan hjelp på best mulig måte utifra det vi har mulighet til å bidra med. Vi har lært at vi må ha medlidenhet med de som trenger hjelp. Ikke bare ta de på skulderen og syntes synd på dem. Gud ser deres hjerte, og med hans øyne kan vi vise kjærlighet til alle som trenger det. Hvis vi ser med menneskeøyer er det ikke like lett å se " den ene" som trenger hjelp. Men vi har Guds Ånd i oss, og den hjelper oss til å se folk slik Gud ser dem.

Et annelt viktig tema han snakka om var hvordan vi må adlyde Gud når han snakker til oss. Mer en noen ting er det viktig å gå får det man føler Gud sier. Kanskje det høres helt banalt ut, og at det ikke gir noe mening der og da. Men når man tør å gå for det GUd viser deg, er gevinstsen større en alt. Da John Bills var på et sykehus på outreach fikk han en tanke fra Gud om at han skulle gå bort til en bestemt mann, og be for han. Da han skulle begynne å gå fikk han en idee om at han skulle krype bort til mannen i sykesenga. John syntes det ikke gav noe mening, og tenke med en gang på hva menneskene rundt han tenkte hvis han gjorde det. Men som han har erfaringer med, skal man adlyde Gud uansett hvor merkelig det høres ut. Så han krøp bort til sengen å ba for mannen. Det Johan fikk vite etterpå var at i deres kultur var det å krype til en person et tegn på å vise respekt for personen. Ingen andre en Gud kan vite hva som er best for å nå ut til folk. Selv syntes John at det ikke gav noe mening å krype over gulvet, men det er så utrolig viktig å gå for det du føler Gud sier til deg. I en sån sittuajon er det lett å bare la vær å gjøre det som Gud sier fordi man er redd for hva andre mannesker skal tro. Men bare går for det Gud har for deg. Ikke tenk på hva andre rundt deg mener og tror. I Apostlenes gjerninger 5, 29 står det: En skal lyde Gud mer en mennesker"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar