Maputo!

Vi har naa tilbringt 3 uker i Maputo, Mosambik. Det er samme prosjekt som det vi var med paa i Pemba. Dagene bestaar for det meste av aa leke sammen med barna som bor der, og ha kvalitetside med dem. Vi har ogsaa fatt vert med paa aa ha bibel undervisning for de. Alle barna faar gaa paa en skole som ligger inne paa basen. Saa det faar virkelig en meningsfull hverdag. Mens de fleste er paa skolen paa dagtid, har vi kunne fatt henge med barna i "babyhuset" hvor det kryr at smaa unger. Saa vi har virekelig faat lekt masse. Paa ettermiddagene har vi faat muligheten til aa dra ut paa dags outreacher. Forrige fredag var vi paa soppelhaugen. Rundt soppelhaugen bor det 5000 mennesker, og mange av de lever av aa finne mat og kler paa soppelhaugen. Iris har for noen aar siden bygd en kirke som nermeste nabo. Saa flere av folkene gaar der. Da vi kom der gikk vi forst opp paa selveste haugen for aa snakke med de som var der oppe. Kan jo si at paa toppen av det hele begynte det aa regne. Noe som gjor at det blir utrolig gjormete aa gaa. Vi saa til og med en litten foss med rennede gjormevann. Ei av de vi motte der oppe var Telma paa 16 aar. Ho jobbet der sammen med mora si, og hadde ikke mulighet faar aa komme seg paa skole. Mens vi var der tok ho imot Jesus. Saa det var bare fantastisk flott. Mens vi sto rundt ho kunne vi se taarer renne ned fra kinne hennes. Men det var en utrolig spessiel opplevelse aa faa gaa rundt paa selveste soppelhaugen. Vi kunne se maten de har funnet. Gammle rester med tusen fluer paa. Etterpaa deltok vi paa en gudstjeneste i kirka. WOW, fra krika hadde vi utiskt ut til soppeldynga. Kan vikrleig se Gud gaar oppe paa toppen av den og hjelper alle de som jobber der. Selvom det ser ut som om alt hap er uten for dem, kan vi faa vere med aa gi de haap i Jesus. Amen!!!!!!

En annen dag fikk vi komme inn paa det lokale sykehuset. Vi kom inn paa avdeligen med de som har sykdommen "Lepra". En sykdom som gjor at de har byller og saar paa hele kroppen. For meg (Cecilie) var det en av de sterkeste opplevelsen i Maputo. Det forste rommet vi kom inn i var det 4 damer. Ho ene hadde blitt bedt for forrige gang det var noen der, og hadde blitt bedre. Saa kunne virkelig see at ho hadde et haap om aa bli bedre. Ei anna jenten der hadde apne saar i hele ansiktet, og hadde akkurat kommet inn den dagen vi kom. Ho het Elise og var 14 aar og laa paa tomannsrom sammen med Elisabeth paa 20 aar. Elise var kristen og hadde akkurat for vi kom fortalt Elisabet som laa ved siden av om Jesus. Saa ho saa det var et bonnesvar at vi kom akkurat i dag. Mens vi var som var paa besok stod rundt senga til Elisabeth, sa ho at ho onska aa ta imot Jeusu. Sa fikk bedt frelsesinnbydelsen med henne. Halleluja Hosanna!!! Gud er bare saa tilstede i deres liv og vil bare hjelpe de gjennom dette. Han har all makt i sine hender til aa gjore store ting. Og det har han alledese vist flere ganger. Jesaja 41. 10. Ver ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke radvill omkring, for jeg er din Gud. Jeg gjor deg sterk og hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min frelserhaand.

Malaria :/

Hei alle sammen! Det er lenge siden vi har hatt internett saa her kommer en liten oppdatering fra de siste fire ukene. Etter vi hadde vart i Pemba dro vi tilbake til Sor-Afrika, Johannesburg i tre dager for aa faa et nytt visa til Mosambik. Jeg (Benedikte) ble veldig syk disse tre dagene. Jeg kom meg etterhvert til en lege. Han sa at jeg hadde fatt en infeksjon (noe lignende av salmonella). Jeg fikk da antibiotikakurer som jeg matte ta. Dagen etter dro vi med buss i 7 timer inn til Maputo (hovedstaden i Mosambik). Etter tre dager pa Iris basen i Zimpeto var jeg fortsatt ikke frisk. Jeg var utrolig slapp hle tida og laa saa og si bare i senga. Etter tre dager kasta jeg opp igjen. Greia var at etter jeg hadde vart hos legen hadde jeg aldri noe fred for at disse medisinene ville hjelpe. Jeg snakka med ei sykepleier etter hvert. Hun sa at jeg burde sjekke om jeg hadde malaria. (Legen i Johannesburg sjekka meg IKKE for malaria) Jeg tok testen og sannelig min hatt var testen positiv. Saa da var det sant, de medisinene hjalp ingenting. Med en gang jeg fikk vite at jeg hadde malaria fikk jeg en fred i meg. Naa visste jeg i hvertfall hva det var. Jeg fikk noen medisiner paa tre dager. Jeg folte meg sterkere og sterkere for hver dag. Etter tre dager folte jeg meg saa og si helt normal igjen. Jeg dro inn til en vestlig klinikk i byen dagen etter medisinene var ferdig, for aa finne ut hvilken malaria type jeg hadde i kroppen. (Jeg fikk vite at selv om jeg var frisk ville malariaen vare i kroppen i minst to uker etter medisinene var ferdig og noen malariatyper kunne vare hele livet) For jeg dro til sykehuset ba jeg om at Gud matte ta vekk malariaen. Jeg kan ogsa si at mange hjemme i Norge ba for meg i denne tida. Tusen takk! Setter utrolig stor pris paa det! Gud velsigne dere rikelig tilbake!!! I hvertfall, da jeg satt paa venterommet, leste jeg fra salme 91 om at Gud skal fri oss fra odeleggende pest osv. Jeg tenkte inni meg: okey, Gud hvis du sier at bibelen er sann, saa stoler jeg paa deg.

Senere paa dagen da jeg fikk resultatene fra blodtesten, var malariaen helt vekke fra blodet! Alt var helt fint. Da legen sa, "nei, du har ikke noe malaria i deg. Det var rart. Hvis testen din var positiv paa fredag og i dag er det tirsdag er det spesielt. Har du vart oppe en tur?" Jeg var helt i sjokk etter dette. "Jah, jeg ba!" sa jeg med et stor smil om munnen. Ja, saa da var det sant det som stod i salme 91. Jeg stoler paa Gud jeg, legen over alle leger! Hallelujah :D

Igjen vil jeg si tusen takk for alle dere som ber for oss. Jeg for min del har blitt veldig angrepet av sykdom, men Jesus har alltid hjulpet meg igjennom det. Gjennom disse tunge dagene fikk jeg ett storre bilde paa hvordan Gud er og hvor glad Han er i meg. Jeg kan vare helt arlig aa si at det var bare Gud som hjalp meg gjennom denne sykdommen. Det var bare Han som visste hvordan jeg hadde det. Jeg sa flere ganger til Ham, "Gud, jeg klarer ikke mer!" men Han laa rett ved siden av meg og saa, "Jo, Benedikte, dette klarer vi sammen!" Jeg er saaaa glad i Gud :D Jesus is my BEST friend for ever!!!

Guds kraft er MEKTIG!

Da var vi nok igang med ei ny uke, og vi har stadig nye opplevelser aa fortelle om. Paa mandag apnet klinikken som de har her paa Iris. Den er apen for alle her i neromraadet. Noen kommer fordi de har vonddt i hodet og fordi de er dehydrert, noen er blinbde, andre har malaria osv. Benedikte, Maria, Mark og jeg gikk ned paa mandag for aa be for folk. De fleste som kommer til klinikken er ikke kristne, og er sultne paa Gud. Etter at vi hadde bedt for en del folk som var syke, kom vi til en mann som hadde problemer med nakken. Han hadde smerter naar han beveget den. Vi begynte aa be alle sammen, for vi vet at det er stor kraft naar vi ber flere sammen. Matteus 18.20: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem." Da vi var ferdig spurte vi om han var bedre, men han hadde forsatt smerter. Saa vi forsatte aa be for han. Etter andre gang folte han seg litt bedre, men vi ville se total helbredelse, saa vi forsatte og be. Etter tredje gang begynte han plutselig aa vri og riste hode til alle sider. Han begynte aa smile og si: her trenger ikke jeg aa vare mer, og saa lop han av garde og forsvant. HALLELUJA!!!!! Der staar vi igjen og er helt overbegeistret over det vi akkurat hadde sett Gud gjore med denne mannen. Sa vi spurte med frimodighet om det var noen andre som ogsaa onsket aa bli bedt for. Aa det var det. Den neste vi ba for hadde svart daarlig syn, og maatte ha en ledsager for aa komme seg til klinikken. Ho saa for det meste bare svart. Sa vi la hendene paa henne i Jesu navn. Etter ei stund greide hun aa se forskjell om personen foran henne var mann eller dame. Og vi holdt en vannflaske rett foran oyene hennes, og ho kunne se at det var vann i den. Synet hadde blir mye mer tydeligere enn for. Det som er litt spesielt er at rakasjonen etter helbredelser ikke er helt som forventa. Vi forventer at de skal bli spuer glade og vise stor glede, men det er det veldig faa som gjor. For kulturen her er at de gaar til heksedoktorer naar de er syke, og hvis de der blir friske maa de betale mye penger. Derfor gjelder det aa ikke vise at man blir bedre. Men vi kunne se at ho smilte mye mer enn det ho gjorde da ho kom. Siden nesten ingen snakker engelsk her er det vanskelig aa kommunisere. Men vi fikk en ung gutt kalt Bill til aa oversette for henne. Vi fortalet henne at det var vaar mektige Gud som akkurat helbredet hennes oyne. Ho sa at ho forstod at det maatte vare en stor Gud som hadde forbedret synet hennes. Ho hadde ikke motatt Gud som sin frelser, men ho var veldig klar for aa ta imot. I romerne 10.9 staar det at hvis vi bekjenner med vaar munn at Jesus er Herre og tror i vart hjerte at Gud har oppreist Ham fra de dode, da skal vi bli frelst. Sa det ble til at oversetteren oversatt fra engelsk til portogisisk saa ho kunne si med sin munn at ho ville ta imot Gud som sin frelser!! HALLELUJA for det ogsaa!! Finnes ingenting som er bedre en aa lede andre til frelse. Og folkene her er bare saa utrolig mer aapne for Gud, og de er bare saa sultne paa noe mer. Det var bare en helt fantastisk opplevelse.

Vi har vart nede andre ganger ogsaa og det skjer store ting. Gud er bare saa levende. Vi kan be med frimodighet om helbredelser, for Gud har gitt oss full tilgang til mektige gjerninger og mirakler i Hans navn. Gud horer naar vi ber, og hans lofte til oss er at vi kan be om hva som helst og han vil gjore noe med det. Det er bare aa ta det i bruk. Gud er saa mye storre en det vi hele tiden tror. Det er saa mye mer. Og helbredelser en bare en liten del av alt det Gud har for oss. Et liv med Gud er bare saa spennende! Guds nerver er sterkt tilstede.

For Jesus begynte aa forkynne evangeliet om Hans Rike demonstrerte Han det. Han helbredet syke, og hjalp dem som var i nod. Han forkynte evangeliet ved aa vise det i handlinger og gode gjerninger. Det er det evangeliet hendler om: Elsk Gud, og elsk deres neste. Det er det nest stortse budet. Gud ber oss kun om aa elske ande slik som han har elsket oss.

Til fredag skal vi ut paa otureach i bush-bushen. Noen som kan bli en helt vill opplevelse. Vi skal sove i telt fra fredag til sondag. Vi gledere oss masse, men det kan ogsaa by paa mange utfordringer. Saa vi trenger forbonn!! Vi skal vise en Jesus film paa prosjektor, holde vitnesbyrd, og be for folk. Det er mange i bushen som ikke har sett hvite mennesker eller film for. Saa det blir en stor opplevelse aa faa komme der.

Takker for all forbonn vi har fatt! Det er stor kraft i bonnene deres!!

Gud er bare fantastisk stor, og fantastsik god!!!

Mosambik - Guds rike er her

Hei alle sammen! Vi har det veldig flott her i Pemba, Mosambik. Basen er omringet av en utrolig flott natur og Iris ministry gjor en fantastisk jobb som vi faar bli en del av. Naa har vi vart her i to uker. Den forste uka var veldig hard for oss og teamet. Vi ble angrepet av litt froskjellige ting. Nesten hele teamet har vart syke paa en eller annen mate. Paa julaften var vi paa et hotell for aa spise, som skulle vare "trykt", men det var det ikke. Jeg (Benedikte) spiste en hamburger. Var saa sulten, saa skjekka den ikke noe sarlig (hvis dere lurer, saa faar vi bare bonner og ris her. Til frokost far vi et brod/rundstykke som er veldig godt. Vi kan bare gaa aa handle ei gang i uka og der har de heller ikke saa veldig mye aa tilby, saa med andre ord, vi spiser ikke saa veldig mye her:/ men vi klarer oss fint) Saa mens dere spiste dere gode og mette i jula hadde jeg spysyka med feber i tre dager. Naa er vi friske og raske. Som vi larte paa DTSen, Gud lar ikke noe skje hvis ikke Han kan gjore det om til noe bedre. Og det gjorde Han. Jeg har blitt mye sterkere i troa mi og Gud har vist meg ting jeg hadde vart blind for aa se hvis jeg hadde vart frisk.

Vi blir bare mer og mer glad i Afrika Cecilie og meg for hver dag som gaar. Mosambik har utrolig mange nydelige skjonne barn, som lengter etter kjarlighet, og tar i mot ALT de kan faa. Iris gjor en kjempe flott jobb. Paa julaften ga de mat til over tre tusen mennesker som kom inn paa basen. Alle var innom kirka ogsa i lopet av dagen. Jeg kan virkelig se at Guds rike er her i Mosambik. Alle elsker Jesus som kjenner Han. Jeg tror at Gud bare lengter etter mennesker som bare er helt overgitt til Ham. Disse menneskene har ingenting, og de er helt avhengig av at Gud gir dem mat og forsorger for dem, og ikke minst helbreder dem. Den hellige aand er aa kjenne her. Fem av oss fra teamet var i et fengsel denne uka. Det var rett og slett en helt spesiell opplevelse. Da vi kom inn i fengselet stod guttene ute i gangene og lovpriste Gud med den stemmen de hadde. Jeg har aldri kjent Guds nervar saa sterkt for og tenk at det var i et fengsel i fattige Mosambik hvor de verken har TV eller noe teknologi. Men de har Jesus! Og det er bare det de trenger. De smilte og var glade. Bare tre hadde bibel av de 40 guttene som stod i ganga og ville vare med paa lovsangen. Alle som var med delte et lite vitnesbyrd til dem og paa slutten rakk alle som hadde vondt noen steder opp den ene handa for aa bli helbreda. Vi gikk rundt aa ba for dem. Og alle ble helbreda! Ah, er ikke det fantastisk! De jeg var med aa be for hadde vondt i magen, hodet, hjertet, ryggen og en var litt dov. Gud bare rorte med dem med en gang. Det vi maa huske paa er at disse guttene kan ikke gjore annet enn aa bare stole helt og fult paa Gud. Ingen leger eller sykepleiere kommer inn daglig til dem for aa hjelpe dem. De faar saa vidt bli mettt hver dag. Jeg merker at jeg blir bare mer og mer sulten paa Gud naar slike ting skjer, og jeg vet at slike ting kan skje i Norge og vil skje og ikke minst skjer, hvorfor ikke alltid det skjer maa vi ta en annen gang. Jeg kan i hvertfall anbefale dere alle aa lese Heidi Bakers bok, "drevet av kjarlighet".

Det er ca 300 irish unger som bor paa basen, men det er tusen av dem som bor rundt her i Pemba. De er saa nydelige alle sammen! Fra mandag til fredag gir de et maltid med ris og bonner til ungene som ikke bor paa basen. Det er ca 1000 unger. For de faar mat har de undervisning. Sondagskole minner det meg om. Saa alle kjenner Jesus. Ungene lukter og er skitne, de fleste av dem faar bare dette ene maltidet om dagen. Vi elsker disse ungene, og vi vet at Jesus elsker de bare enda mer. Aah, disse ungene brekker hjertene vare. Ellers er det veldig artig aa spille fotball med Afrikanske unger. De dribler, dribler og dribler. Vi spiller nesten aldri med maal, for de liker bedre aa bare drible seg gjennom folk og gi pasninger.

Basen ligger rett ved stranda. Det er fantastisk flott her. Det er faktisk finere enn Hawaii. I dag har vi fri dag, saa vi har vart ute aa snorkla lengre ute paa ei oy. Det er et av de fineste snorkle plassene i verden her. Vi bada ogsa med delfiner og hoppa fra klifter. Ah, Gud er saa god og Han vil bare gi oss gode gaver. Og det vil Han med dere ogsa. I gaar var det forste nyttarsdag og da fikk alle ungene kylling til middag og kake til desert. Det var jo bare himelsk for dem. Vi har mye aa lare av disse menneskene.

Ellers har de ogsaa et baby house her, som vi kan gaa til naar vi vil og leke med barnene og bare holde dem. Ah, de er nydelige.

Godt nyttar til alle sammen!! Tusen takk for bonn!!!! Kan ikke faa sakt det nok. Maa Gud bare velsigne dere rikelig tilbake. Et tips, be om at dere maa oppleve noe av Guds rike. Haha, det gjorde jeg og naa kan jeg bade se og fole Gud i alle ting. Det er makt i bonn. Vi skal vare her to uker til for vi reiser til Johannesburg igjen. da blir vi der i fire dager og saa reiser vi med buss inn til Mosambik igjen og skal vare paa en annen Iris ministry base i hovedstaden Maputo, Zimpeto heter den. Hvis dere lurer saa har vi sett og mott Roland Baker. Vi hadde et herlig bonnemote med Ham. Eller vi var vel mer med paa aa be for Ham og gi Ham styrke. Men Guds nervar rorte med oss alle :D Ah, den hellige and er sabla god aa ha assa :D Snakkes!

Africaaaa!

Da var vi framme i Johannesburg. Flyturen gikk veldig greit! Var en passe lang reise. 17 timers flyturen tok litt paa, men vi er alle i god form :) Naa sitter vi paa en internett cafe. I dag har vi bare slappet av. I morgen tidlig reiser vi med fly til Mosambik. Det er en 6 timers reise. Det er utrolig merkelig aa plutselig vare i Afrika. Det er liksom helt annerledes enn det vi er vant til. Utrolig stilig egentlig. Dere kommer nok ikke til aa hore fra oss for om fire uker. Vi har et bra team som passer godt paa hverandre.
Be blessed!

Takeoff to South-Africa and Mosambique!

Da har vi kommet så langt at vi er klare for å reise ut i den store verdenen igjen etter 12 gode og intense uker med undervisning. De to første månedene vil vi tilbringer i Mosambik som ligger på østkysten helt syd i Afrika. Vi skal være en måned hver på to forskjellige Iris-Ministry baser (som er barnehjem som Heidi Baker har starta). Deretter skal vi tilbringe den siste måneden i Sør-Afrika på et "LIFE Community Services". Alle stedene vi skal være er med kysten. Mosambikk er visst et utrolig vakkert land. Finere enn Hawaii :O Nå er det sommer der, og det betyr at det er VELDIG varmt der... Vi kommer til å være ca en time tidsmessig før dere i Afrika, og det er dårlig internett dekninger, så dere kommer desverre ikke til å høre så mye fra oss med det første, så nå vet dere det;)

Her er reiseruta vår (i grove trekk):
-Mandag 14 desember 21:30 tar vi fly til LA (5 timer og 30 min). Fra LA til Atlanta (4 timer og 18 min) og fra Atlanta til Johannesburg (Sør-Afrika, 17 timer) Når vi kommer til Johannesburg skal vi sove på en YWAM base der ei natt. Neste dag reiser vi med fly til helt nord i Mosambik til den første Iris-Ministry basen vi skal jobbe på.

-Etter ca en måned reiser vi med fly ned til hovedstaden, Maputo i Mosambikk. Der skal vi jobbe i ca en måned på et Iris-Ministry senter som heter Zimpeto.

-Etter en måned reiser vi med en lokalbuss i 17 timer(!) til George i Sør-Afrika. (Da får vi i hvertfall sett mye av landet:) I george skal vi jobbe med "LIFE Community Services" som er et senter hvor de deler ut mat, deler evangeliet, gir kjærlighet og driver med ferdighetstrening for barn mellom 0 til 18 år.

-På slutten av outreachen vår har vi 5 fridager. Da skal vi få prøvd oss på litt safari:D

-Vi kommer tilbake til Hawaii 14. Mars. Skolen slutter 19. mars. Vi reiser til Honolulu noen dager før vi kommer hjem 26. Mars.

Ukene våre på outreach vil bestå av 6 dager med arbeid og en fridag i uka. Vi gleder oss utrolig mye og vi tror at Gud vil bruke oss til store ting og at vi kan få være med på å forandre mange nydelige afrikanske ungers liv ved å vise Guds kjærlighet til dem. Ja, for de er akkurat like mye verdt som det vi er. Vi ser veldig mye fram til en annerledes julefeiring i år. Vi er utrolig priviligerte som får lov til å feire at Jesus kom til verden for å frelse ALLE mennesker med barn som har opplevd forferdelige ting og som ikke har noen ting, MEN de har Jesus :) og hvis ikke, ja, da skal vi søren meg fortelle om Han :D

Bønneemner:
-At vi må holde oss friske og ha energi til å arbeide i varmen
-At Gud må beskytte oss
-At vi er villig til å gjøre alt det Gud kaller oss til å gjøre og at vi blir bare enda bedre kjent med Han gjennom disse tre månedene

Takk for alle bønnene dere har bedt for oss! Gud er trofast og Han har definetlig svart på dem. Gud velsigne dere alle! Og riktig GOD JUL til alle sammen!

Week 11. "A heart of compassion"

Denne siste uken har vi hørt taleren John Bills. Det har vært en forberedelse på å gå ut i misjon og møte nasjoner og mennesker med et hjerte av medlidenhet. Vi kommer på besøk i et av verdens fattigste land, og kommer til å føle at vi ikke passer inn fordi vi lever i så forskjellige verdene. Og det er lett å komme med en innstilling som er å syntes synd på folk. Det som er så viktig er å ikke tenke på alt vi har som ikke de har, og hvor elendig og håpløs deres tilstand er. Men heller komme med håp og en innstilling som ser hvordan vi kan hjelp på best mulig måte utifra det vi har mulighet til å bidra med. Vi har lært at vi må ha medlidenhet med de som trenger hjelp. Ikke bare ta de på skulderen og syntes synd på dem. Gud ser deres hjerte, og med hans øyne kan vi vise kjærlighet til alle som trenger det. Hvis vi ser med menneskeøyer er det ikke like lett å se " den ene" som trenger hjelp. Men vi har Guds Ånd i oss, og den hjelper oss til å se folk slik Gud ser dem.

Et annelt viktig tema han snakka om var hvordan vi må adlyde Gud når han snakker til oss. Mer en noen ting er det viktig å gå får det man føler Gud sier. Kanskje det høres helt banalt ut, og at det ikke gir noe mening der og da. Men når man tør å gå for det GUd viser deg, er gevinstsen større en alt. Da John Bills var på et sykehus på outreach fikk han en tanke fra Gud om at han skulle gå bort til en bestemt mann, og be for han. Da han skulle begynne å gå fikk han en idee om at han skulle krype bort til mannen i sykesenga. John syntes det ikke gav noe mening, og tenke med en gang på hva menneskene rundt han tenkte hvis han gjorde det. Men som han har erfaringer med, skal man adlyde Gud uansett hvor merkelig det høres ut. Så han krøp bort til sengen å ba for mannen. Det Johan fikk vite etterpå var at i deres kultur var det å krype til en person et tegn på å vise respekt for personen. Ingen andre en Gud kan vite hva som er best for å nå ut til folk. Selv syntes John at det ikke gav noe mening å krype over gulvet, men det er så utrolig viktig å gå for det du føler Gud sier til deg. I en sån sittuajon er det lett å bare la vær å gjøre det som Gud sier fordi man er redd for hva andre mannesker skal tro. Men bare går for det Gud har for deg. Ikke tenk på hva andre rundt deg mener og tror. I Apostlenes gjerninger 5, 29 står det: En skal lyde Gud mer en mennesker"