fredag 12. februar 2010

George, South-Africa

Etter 7 timer pluss 17 timer i buss kom vi oss fra Maputo til George. Det var en to dagers reise, men det var VIRKELIG verdt det da vi kom fram. George er en nydelig by omringet av noen fantastisk flotte fjell. Byen ligger rett ved kysten og det er en deilig temperatur her. Det beste av alt er at vi bor i et kjempe fint hus. Det er rett og slett en enorm velsignelse for oss aa komme her. Meg og Cecilie bor paa et rom for oss selv. Vi har vaskemaskin, varm dusj og noen fantastisk deilige senger! Naa lager vi ogsaa all maten selv, saa naa lever vi i saa og si helt vanlige omstendigheter. Vi kan til og med gaa ut paa lopetur. Jeeeei :D

Vi jobber paa et senter hvor de deler ut klar, mat og har forskjellige aktiviteter for barn, samt skole og bibelundervisning. Neste uke skal vi begynne aa ha undervisning for barnene. Denne uka har vi gjort for det meste praktiske ting. Sor-Afrika er et utrolig fasinerende land. Det er noen enorme kontraster her (levemessig). Det er utrolig deilig at alle forstaar engelsk her, og det er ekstremt deilig og leve litt mer vestlig (etter to maneder i Mosambik).

Vi har leid tre biler for disse fem ukene vi skal vare her. Vi har allerede vart paa ei nydelig strand. Senere skal vi kjore litt videre og prove oss paa litt safari og fjellvandring (george er omringa av fjell som ligner paa Alpene). Saa vi har det veldig bra her og bare nyter de siste ukene av outreachen :D

mandag 8. februar 2010

Maputo!

Vi har naa tilbringt 3 uker i Maputo, Mosambik. Det er samme prosjekt som det vi var med paa i Pemba. Dagene bestaar for det meste av aa leke sammen med barna som bor der, og ha kvalitetside med dem. Vi har ogsaa fatt vert med paa aa ha bibel undervisning for de. Alle barna faar gaa paa en skole som ligger inne paa basen. Saa det faar virkelig en meningsfull hverdag. Mens de fleste er paa skolen paa dagtid, har vi kunne fatt henge med barna i "babyhuset" hvor det kryr at smaa unger. Saa vi har virekelig faat lekt masse. Paa ettermiddagene har vi faat muligheten til aa dra ut paa dags outreacher. Forrige fredag var vi paa soppelhaugen. Rundt soppelhaugen bor det 5000 mennesker, og mange av de lever av aa finne mat og kler paa soppelhaugen. Iris har for noen aar siden bygd en kirke som nermeste nabo. Saa flere av folkene gaar der. Da vi kom der gikk vi forst opp paa selveste haugen for aa snakke med de som var der oppe. Kan jo si at paa toppen av det hele begynte det aa regne. Noe som gjor at det blir utrolig gjormete aa gaa. Vi saa til og med en litten foss med rennede gjormevann. Ei av de vi motte der oppe var Telma paa 16 aar. Ho jobbet der sammen med mora si, og hadde ikke mulighet faar aa komme seg paa skole. Mens vi var der tok ho imot Jesus. Saa det var bare fantastisk flott. Mens vi sto rundt ho kunne vi se taarer renne ned fra kinne hennes. Men det var en utrolig spessiel opplevelse aa faa gaa rundt paa selveste soppelhaugen. Vi kunne se maten de har funnet. Gammle rester med tusen fluer paa. Etterpaa deltok vi paa en gudstjeneste i kirka. WOW, fra krika hadde vi utiskt ut til soppeldynga. Kan vikrleig se Gud gaar oppe paa toppen av den og hjelper alle de som jobber der. Selvom det ser ut som om alt hap er uten for dem, kan vi faa vere med aa gi de haap i Jesus. Amen!!!!!!

En annen dag fikk vi komme inn paa det lokale sykehuset. Vi kom inn paa avdeligen med de som har sykdommen "Lepra". En sykdom som gjor at de har byller og saar paa hele kroppen. For meg (Cecilie) var det en av de sterkeste opplevelsen i Maputo. Det forste rommet vi kom inn i var det 4 damer. Ho ene hadde blitt bedt for forrige gang det var noen der, og hadde blitt bedre. Saa kunne virkelig see at ho hadde et haap om aa bli bedre. Ei anna jenten der hadde apne saar i hele ansiktet, og hadde akkurat kommet inn den dagen vi kom. Ho het Elise og var 14 aar og laa paa tomannsrom sammen med Elisabeth paa 20 aar. Elise var kristen og hadde akkurat for vi kom fortalt Elisabet som laa ved siden av om Jesus. Saa ho saa det var et bonnesvar at vi kom akkurat i dag. Mens vi var som var paa besok stod rundt senga til Elisabeth, sa ho at ho onska aa ta imot Jeusu. Sa fikk bedt frelsesinnbydelsen med henne. Halleluja Hosanna!!! Gud er bare saa tilstede i deres liv og vil bare hjelpe de gjennom dette. Han har all makt i sine hender til aa gjore store ting. Og det har han alledese vist flere ganger. Jesaja 41. 10. Ver ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke radvill omkring, for jeg er din Gud. Jeg gjor deg sterk og hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min frelserhaand.

Malaria :/

Hei alle sammen! Det er lenge siden vi har hatt internett saa her kommer en liten oppdatering fra de siste fire ukene. Etter vi hadde vart i Pemba dro vi tilbake til Sor-Afrika, Johannesburg i tre dager for aa faa et nytt visa til Mosambik. Jeg (Benedikte) ble veldig syk disse tre dagene. Jeg kom meg etterhvert til en lege. Han sa at jeg hadde fatt en infeksjon (noe lignende av salmonella). Jeg fikk da antibiotikakurer som jeg matte ta. Dagen etter dro vi med buss i 7 timer inn til Maputo (hovedstaden i Mosambik). Etter tre dager pa Iris basen i Zimpeto var jeg fortsatt ikke frisk. Jeg var utrolig slapp hle tida og laa saa og si bare i senga. Etter tre dager kasta jeg opp igjen. Greia var at etter jeg hadde vart hos legen hadde jeg aldri noe fred for at disse medisinene ville hjelpe. Jeg snakka med ei sykepleier etter hvert. Hun sa at jeg burde sjekke om jeg hadde malaria. (Legen i Johannesburg sjekka meg IKKE for malaria) Jeg tok testen og sannelig min hatt var testen positiv. Saa da var det sant, de medisinene hjalp ingenting. Med en gang jeg fikk vite at jeg hadde malaria fikk jeg en fred i meg. Naa visste jeg i hvertfall hva det var. Jeg fikk noen medisiner paa tre dager. Jeg folte meg sterkere og sterkere for hver dag. Etter tre dager folte jeg meg saa og si helt normal igjen. Jeg dro inn til en vestlig klinikk i byen dagen etter medisinene var ferdig, for aa finne ut hvilken malaria type jeg hadde i kroppen. (Jeg fikk vite at selv om jeg var frisk ville malariaen vare i kroppen i minst to uker etter medisinene var ferdig og noen malariatyper kunne vare hele livet) For jeg dro til sykehuset ba jeg om at Gud matte ta vekk malariaen. Jeg kan ogsa si at mange hjemme i Norge ba for meg i denne tida. Tusen takk! Setter utrolig stor pris paa det! Gud velsigne dere rikelig tilbake!!! I hvertfall, da jeg satt paa venterommet, leste jeg fra salme 91 om at Gud skal fri oss fra odeleggende pest osv. Jeg tenkte inni meg: okey, Gud hvis du sier at bibelen er sann, saa stoler jeg paa deg.

Senere paa dagen da jeg fikk resultatene fra blodtesten, var malariaen helt vekke fra blodet! Alt var helt fint. Da legen sa, "nei, du har ikke noe malaria i deg. Det var rart. Hvis testen din var positiv paa fredag og i dag er det tirsdag er det spesielt. Har du vart oppe en tur?" Jeg var helt i sjokk etter dette. "Jah, jeg ba!" sa jeg med et stor smil om munnen. Ja, saa da var det sant det som stod i salme 91. Jeg stoler paa Gud jeg, legen over alle leger! Hallelujah :D

Igjen vil jeg si tusen takk for alle dere som ber for oss. Jeg for min del har blitt veldig angrepet av sykdom, men Jesus har alltid hjulpet meg igjennom det. Gjennom disse tunge dagene fikk jeg ett storre bilde paa hvordan Gud er og hvor glad Han er i meg. Jeg kan vare helt arlig aa si at det var bare Gud som hjalp meg gjennom denne sykdommen. Det var bare Han som visste hvordan jeg hadde det. Jeg sa flere ganger til Ham, "Gud, jeg klarer ikke mer!" men Han laa rett ved siden av meg og saa, "Jo, Benedikte, dette klarer vi sammen!" Jeg er saaaa glad i Gud :D Jesus is my BEST friend for ever!!!