Holy trip! :D

Javel! Tidenes tur opplevde Cecilie og Benedikte i går (lørdag). Vi har leid moped her, så vi tenkte å ta oss en liten tur til en strand som er ca en time og et kvarter å kjøre til med moped. Hvis dere ser på bildet var vi fult utrusta da turen starta. Det var ca 35 grader (hvis dere går lengre ned ser dere hvordan vi kom kjørende hjem;)
Her på Hawaii trenger man ikke noe kjørekort eller hjelm. Mopedene blir regna som en sykkel, men vi brukte selvfølgelig hjelm. Man kjører på skulderen på veiene her, så det er ganske trykt, for skuldrene er som dere ser ganske så brede.

Vi måtte ha et par stopp underveis, for det er så lett at beinene begynner å sove for den som sitter bak. Vi opplevde at to biler stoppet da Cecilie gikk haltende rundt (fordi begge beina hennes sov, og kan tenke meg det så litt mistenkelig ut når man gjør det mitt på motorveien ved en moped). "Are you gays okey?" Spurte den ene mannen. "Yes, my foot is just sleeping" Svarer Cecilie. Haha, beste kommentar ever mitt på highwayen.

Vi kom oss omsider fram til Hapuna beach. Det er en utrolig fin strand. Noen sier at det er den fineste på øya. Hvem vet? Deilig var det i hvertfall!



Etter ei stund var vi tilbake på mopeden. Vi skulle se på Hilton hotellet. Et utrolig flott og fint hotell her. Vi tok av i feil retning og kjørte feil vei. Vi fant ut av det etter vi hadde prata med en mann som stoppet for oss. Hvorfor han gjorde det? Si det, men vi hadde ikke spurt om det. Det siste han spurte om var "do you want to cruise out?" "No thanks!" og vi var på vei vekk før han fikk sakt hadet. Pjuuh!
Da vi kjørte inn riktig vei, måtte vi stoppe fordi beinet til Benedikte sov pluss at vi måtte smøre oss med solkrem. Da vi skulle starte mopeden igjen ville den ikke gå på. Først bare lo vi for vi så så utrolig dumme ut med hjelm og sekk på ryggen. Følte vi skrek ut: TURISTER! Men i hvertfall, den mopeden ville aldri starte. Så vi måtte trille den til første sivilisasjon. Heldigvis var ikke det så langt vekke.What to do?
Vi var så slitne da vi kom frem at det første vi gjorde var å gå på starbucks å kjøpte oss en smoothie, mens vi tenkte på åssen vi skulle komme oss hjem. Det var null panic underveis, for vi visste at det var en gas station rett i nærheten. Men da vi kom der kunne mannen ikke hjelpe oss, for vi manglet verken bensin eller batteri. Hm...tenkte vi. Vi satt oss ned på en benk i nærheten for å be. Benedikte hadde med seg nytestamentet og det første Cecilie gjorde var å slå opp i rom 5,3. "Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir oss utholdenhet, utholdenhet gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den hellige ånd som Han har gitt oss." Det var jo bare det beste bibelverset vi kunne fått i denn situasjonene. Så vi starta å be. Vi ba om at Gud måtte vise oss hva vi skulle gjøre og hvem vi skulle gå til. Så ba vi om at Han måtte sende noen engler ned til oss. Med en gang vi sa amen kom det en stor varebil og parkerte rett ved mopeden. Wow, tenkte Benedikte. Utrolig spennende å leve med Gud. Der og da var vi helt hjelpesløse og det eneste vi kunne gjøre var og se hva Gud kunne gjøre i denne situasjonen. Og sannelig min hatt svarte han på den bønnen med en gang! Mannen kom ut av bilen og startet å ta varer ut. Vi begynte å snakke med han. Vi syntes det var veldig komisk alle mann at mobeden hadde både bensin og batteri og vi hadde ikke peiling på hva vi skulle gjøre. Så sier Cecilie, kanskje vi må prøve å starte den, for vi hadde jo bedt(da var det ca to timer siden forrige gang mopeden hadde virka). Mopeden gikk på!! Vi jubla av glede! Det var heilt fantastisk gøy! Vi ropte til mannen: "Gud har svart på bønnen vår!" Mannen ble like glad som oss. Han begynte å dele hele hans historie. Han var kristen men ikke kona og barnene. Han hadde det ganske tøft med det, for kona forstod aldri hvorfor han alltid gikk i kirka osv. Rett før han hadde truffet oss hadde han krangla med kona. Det at han fikk sett vårt vitnesbyrd gjorde at han fikk mer energi til å fortsette og be for kona og barnene om at de måtte bli frelst. Vi viste han det samme bibelverset som vi fikk, og det passa veldig bra for han osgå. Vi snakka med han i ca 20 min. Før vi dro fikk vi mulighet til å be for han. Det var så godt. Vi var så lykkelig etterpå, for Gud hadde ikke bare fiksa mopeden, men han hadde sendt en mann bort til oss som trengte denne oppmuntringen den dagen. Det er så kult dere! Gud ser hver enkelt av oss, og han ser akkurat hva vi trenger der og da. Han er trofast, ja til de grader! Vi kjørte hjem i solnedgang og bare priste Gud av lykke. The glory of God is amazing!!! Lurer du på om Gud ser akkurat deg? Åh, gjett om han gjør! Gud er mer enn god dere! Blessings from Hawaii to all of you!

Benedikte leser i bibelen med en sliten moped i bakgrunnen.
Her ser dere hvor glad Cecilie er og mannen bak er Tomis (han vi prata med).
Kjørte hjem i solnedgang og sang lovsang :D Blessed be your name! Ja, fytti å mektig :D