Holy trip! :D

Javel! Tidenes tur opplevde Cecilie og Benedikte i går (lørdag). Vi har leid moped her, så vi tenkte å ta oss en liten tur til en strand som er ca en time og et kvarter å kjøre til med moped. Hvis dere ser på bildet var vi fult utrusta da turen starta. Det var ca 35 grader (hvis dere går lengre ned ser dere hvordan vi kom kjørende hjem;)
Her på Hawaii trenger man ikke noe kjørekort eller hjelm. Mopedene blir regna som en sykkel, men vi brukte selvfølgelig hjelm. Man kjører på skulderen på veiene her, så det er ganske trykt, for skuldrene er som dere ser ganske så brede.

Vi måtte ha et par stopp underveis, for det er så lett at beinene begynner å sove for den som sitter bak. Vi opplevde at to biler stoppet da Cecilie gikk haltende rundt (fordi begge beina hennes sov, og kan tenke meg det så litt mistenkelig ut når man gjør det mitt på motorveien ved en moped). "Are you gays okey?" Spurte den ene mannen. "Yes, my foot is just sleeping" Svarer Cecilie. Haha, beste kommentar ever mitt på highwayen.

Vi kom oss omsider fram til Hapuna beach. Det er en utrolig fin strand. Noen sier at det er den fineste på øya. Hvem vet? Deilig var det i hvertfall!



Etter ei stund var vi tilbake på mopeden. Vi skulle se på Hilton hotellet. Et utrolig flott og fint hotell her. Vi tok av i feil retning og kjørte feil vei. Vi fant ut av det etter vi hadde prata med en mann som stoppet for oss. Hvorfor han gjorde det? Si det, men vi hadde ikke spurt om det. Det siste han spurte om var "do you want to cruise out?" "No thanks!" og vi var på vei vekk før han fikk sakt hadet. Pjuuh!
Da vi kjørte inn riktig vei, måtte vi stoppe fordi beinet til Benedikte sov pluss at vi måtte smøre oss med solkrem. Da vi skulle starte mopeden igjen ville den ikke gå på. Først bare lo vi for vi så så utrolig dumme ut med hjelm og sekk på ryggen. Følte vi skrek ut: TURISTER! Men i hvertfall, den mopeden ville aldri starte. Så vi måtte trille den til første sivilisasjon. Heldigvis var ikke det så langt vekke.What to do?
Vi var så slitne da vi kom frem at det første vi gjorde var å gå på starbucks å kjøpte oss en smoothie, mens vi tenkte på åssen vi skulle komme oss hjem. Det var null panic underveis, for vi visste at det var en gas station rett i nærheten. Men da vi kom der kunne mannen ikke hjelpe oss, for vi manglet verken bensin eller batteri. Hm...tenkte vi. Vi satt oss ned på en benk i nærheten for å be. Benedikte hadde med seg nytestamentet og det første Cecilie gjorde var å slå opp i rom 5,3. "Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir oss utholdenhet, utholdenhet gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den hellige ånd som Han har gitt oss." Det var jo bare det beste bibelverset vi kunne fått i denn situasjonene. Så vi starta å be. Vi ba om at Gud måtte vise oss hva vi skulle gjøre og hvem vi skulle gå til. Så ba vi om at Han måtte sende noen engler ned til oss. Med en gang vi sa amen kom det en stor varebil og parkerte rett ved mopeden. Wow, tenkte Benedikte. Utrolig spennende å leve med Gud. Der og da var vi helt hjelpesløse og det eneste vi kunne gjøre var og se hva Gud kunne gjøre i denne situasjonen. Og sannelig min hatt svarte han på den bønnen med en gang! Mannen kom ut av bilen og startet å ta varer ut. Vi begynte å snakke med han. Vi syntes det var veldig komisk alle mann at mobeden hadde både bensin og batteri og vi hadde ikke peiling på hva vi skulle gjøre. Så sier Cecilie, kanskje vi må prøve å starte den, for vi hadde jo bedt(da var det ca to timer siden forrige gang mopeden hadde virka). Mopeden gikk på!! Vi jubla av glede! Det var heilt fantastisk gøy! Vi ropte til mannen: "Gud har svart på bønnen vår!" Mannen ble like glad som oss. Han begynte å dele hele hans historie. Han var kristen men ikke kona og barnene. Han hadde det ganske tøft med det, for kona forstod aldri hvorfor han alltid gikk i kirka osv. Rett før han hadde truffet oss hadde han krangla med kona. Det at han fikk sett vårt vitnesbyrd gjorde at han fikk mer energi til å fortsette og be for kona og barnene om at de måtte bli frelst. Vi viste han det samme bibelverset som vi fikk, og det passa veldig bra for han osgå. Vi snakka med han i ca 20 min. Før vi dro fikk vi mulighet til å be for han. Det var så godt. Vi var så lykkelig etterpå, for Gud hadde ikke bare fiksa mopeden, men han hadde sendt en mann bort til oss som trengte denne oppmuntringen den dagen. Det er så kult dere! Gud ser hver enkelt av oss, og han ser akkurat hva vi trenger der og da. Han er trofast, ja til de grader! Vi kjørte hjem i solnedgang og bare priste Gud av lykke. The glory of God is amazing!!! Lurer du på om Gud ser akkurat deg? Åh, gjett om han gjør! Gud er mer enn god dere! Blessings from Hawaii to all of you!

Benedikte leser i bibelen med en sliten moped i bakgrunnen.
Her ser dere hvor glad Cecilie er og mannen bak er Tomis (han vi prata med).
Kjørte hjem i solnedgang og sang lovsang :D Blessed be your name! Ja, fytti å mektig :D

Dodgeball (American style)!

Her er hele DTS compassion folket!

På fredag hadde vi dodgeballturnering, eller kanonball som vi kaller det. Alle skolene stilte med lag og egne kostymer. Det var en 3 timers lang turnering med mye liv og show. Det hele begynte med den amerikanske nasjonalsangen. Vi spilte med 7 baller, så kampene gikk fort. Det var god stemingn med høy musikk, dans og liv. Det ble rett og slett en meget vellykket kveld!
Det desidert beste laget!

En ting de var gode på, var utsmykking :)

Week 4: World view and the Unshakable Kingdom

Denne uka har vi hatt en taler som heter Don Stephens. Han har prata om world view and the Unshakable Kingdom. Det har vært en veldig intensiv uke, med masse fakta i hver time. Han gikk gjennom ulike typer menneskers syn på verden. Modernisme, postmodernisme (som vi lever i nå), kommunisme og Islam var bare noen av disse. De to siste dagene brukte han på å forklare God's Kingdom.

Vi lærer hele tida nye ting her, mye vi aldri har tenkt på før. Her er forresten en bra sang dere må høre på: "R U Ready" by Godfrey Birtil. Glorify God in every situation :D Hvis noen er mer intereserte i hva vi har lært denne uka kan dere gå inn på www.donstephens.wordpress.com og laste ned powerpointen han gikk igjennom. God bless you all!

Week 3: The reality of walking with Jesus

Denne uka hadde vi en taler som het Dave Gibons. Han snakket om "The reality of walking with Jesus". Alle DTSene var samlet i Ohana court (en stor basketballbane som er utendørs, med tak). Han snakket mye om verdens syn på suksess i forhold til Guds syn på suksess. Verdens syn på suksess er for eksempel penger, hus, utdanning, biler og familie. Har man ikke mye av dette vil verden si at man ikke har oppnådd det som gjør en "lykkelig". Guds definisjon på suksess er journey. En reise som går opp og ned, og at nedturer kan gjøre oss sterkere.

Ofte spør man Gud, hva er din vilje for meg Gud? I stedet for å spørre om det, kan man heller si til Gud, vis meg hvor du allerede arbeider. Et annet bra monement han kom med var at alle opplevelser man har hatt i fortiden, kan Gud bruke. Det du har opplevd som kanskje virker håpløst, kan bli brukt som erfaring til å hjelpe andre. Så med andre ord, livet med Gud er en reise, en reise som allerede har begynt! :D

South-Africa and Mosambique!!

Jadaaaaaaaaaaaaaaaaa, da var kvelden endelig kommet, og vi har fått vite hvor vi skal dra på outreach. Sjokkerende nok blir det ikke Cambodia som vi hele tiden har siktet mot, men Sør –Afrika og Mosambikk! Gud leder oss på helt nye veier som vi ikke trodde fantes engang! Vi er bare i himmelen av lykke, og vi kan nesten ikke vente med å dra. HALLELUJAH!!! Egentlig er det litt vittig at vi faktisk skal til Afrika, for vi har vært veldig anti Afrika, og sett bort i fra det hele tida.

I går fikk vi vite de fem landene vi kunne velge mellom: Tyrkia-Russland, Rwanda, Colombia, Cambidia, og Sør-Afrika/ Mosambikk. Det var kun 6 jenter som kunne dra til Cambodia og jobbe med humantrafficing. Vi følte veldig sterkt at det ikke det var der vi skulle, så vi fikk litt panikk med det første. Men etter en bønnestund fikk vi begge Sør-Afrika på hjertet. Heilt vanvittig gøy!!! Vi vet ikke så mye om hva vi skal gjøre enda, men vi skal kanskje være med å jobbe på barnehjemmet som Heidi Baker driver i Mosambique! Woooow! Gud er bare så utrolig god! Vi har virkelig fått et hjerte for Sør-Afrika nå! Gud kan snu våre egne planer på 1 2 3. På teamet er vi fire norske, ei svensk, fire fra USA, ei fra Canada og ei fra England. Så vi er 10 til sammen, pluss to ledere. Ei fra Canada og ei fra South-Africa. Jeeeei! Snakkes folkens :D

Ironman!

Hvert år blir det arrangert ironman her på Kona. Det er verdens største triatlon. Hvert år er det ca 2000 deltagere, både proffe og amatører. Triatlonet består først av 3,8 km svømming langs Kona kysten, deretter 180 km sykling og til slutt 42,2 km løping. Med andre ord en enorm belastning på både kropp og sjel, og ikke minst en SYK prestasjon av de som gjennomfører det. De har 17 timer på å komme se i mål for å bli en ironman. Den første kommer i mål på litt over åtte timer, mens den siste kommer i mål rett før midtnatt og timeout. Det er både kvinner og menn. Alle som vil på basen kan være security. Vår klasse hadde det siste skiftet som var fra 19.00 til 24.00. Det vil jeg si var det gøyeste skiftet, for vi fikk sett de aller siste utøverne som kjempet seg til mål.



Sykt kult å se ca 2000 mennesker svømme samtidig. (Var ikke så lett å se det på dette bilde)



Klokka er syv om morgenen og vi er evig klare for å se på ironman!

Her er to av guttene i familien Jølstad. (Det er en familie fra Kr.sand som tar familie DTS her). Det var tre norske utøvere med på ironman i år.















Ikke alle er like godt trent :P

Week 2. "Destiny By Design"

Ukens taler Gwen Bergquist :D

Denne uka har vi hatt besøk av taleren Gwen Bergquist. Det har vært en uke med mange nye ideer og tanker. Føler hodet bobler over av alt det vi har lært. "Destiny By Designe" er et undervisningsprogram som hjelper deg med å se hvilken plan Gud har for live ditt. Programmet hjelper deg med å høre Guds stemme klarere og bli mer tilsiktet til å bygge hans rike. Mange tror at Gud kaller noen spesielle folk ut i misjonen, og helst til Afrika eller et annet fattig land. Men sanheten er at Gud har gitt alle et kall. Han har plantet drømmer og visjoner ned i deg allerede før du var født. Han har formet det gjennom opplevelser i ditt liv. Akkurat som fingertrykket, har han demonstrert ditt " Soulprint" i din unike personlighet og identitet. Gud har tilpasset det ved å gi deg spesielle gaver og evner, og gitt deg muligheter til å leve gjennom det nettverket av mennesker som han har plasert i livet ditt. En av oppgavene vi fikk denne uka var å gå tilbake til barndommen for å finne ut av hva vi lekte med som liten. Det som er veldig kult er at det du likte å gjøre da du var liten, viser seg ofte å være noe du forsatt liker som voksen. Det er ofte det Gud har kalt deg til å gjøre. Han vil du skal bruke det du er god til, for å formidle hans kjærlighet. Ditt kall er ofte ikke lenger vekk, en det du liker aller mest å gjøre her i livet. Det har vært en sinnsykt bra uke med masse inspirasjoner! Selv om det er travle dager tar vi til oss alt det vi kan:)

Gud har virkelig er stor plan for akkurat DITT liv!!




Tavle med alle i klassen. Her kan en putte oppi en oppmuntring eller to hvis en vil :)

Benediktes rom!

Steff, Noelle, Hannah, me and Min Ju

Ryddig som vanlig :P Senga rett fram ved vinduet er mi <3 Vi har også et minikjøkken og et lite bad på rommet.

Sykkelkjøp!

Etter to ukers vandring til alt vi skulle på Hawaii, kom vi endelig fram til at nå var det på tide å kjøpe sykkel :D



Det er viktig å prøve forskjellige sykler før en bestemmer seg :)


Stolte sykkelkjøpere!



Her ser dere hele sykkelen. Den kosta bare 600,- Vi vil ha de med hjem! :/

Breakfast fun!

Godt! Frokost jobben vår inneholder en 30 min pause :) Noen til høyre som er litt trøtte? :P I dyp konsentrasjon om å få en best mulig havregrøt... Oppvask jentene <3 Yes, etter to uker fant Benedikte ut hvor mange minutter soft eggene trengte. (Kokken hadde bestilt større egg, så etter ei stund fant de ut at de trengte å være i ovnen tre minutter mer enn vanlig) Man må alltid sjekke om eggene er ferdig før man tar dem ut av ovnen ;) Vi har som sakt vår work duty på kjøkkenet klokka 05.15 til 07.30. Benedikte lager egg (soft and hard) og havregrøt (hot meal), mens Cecilie vasker opp (dishes). Her er litt bilder av den gode stemningen som er her en helt vanlig morgen på Hawaii.

1 Week, Hearing the voice of God!

Da var første uke gjennoført med unedervisning. Det har gatt i ett, så denne uka har i grunnen bare flydd av sted. Cecilie og meg tar en DTS med fokus paa compassion. Vi er 48 personer i gruppa vår. De fleste er så og si fra USA. Vi er seks norske (merker det er godt a ha dem. Kan jo av og til bli litt lei av å hele tida måtte snakke engelsk, pluss at vi er omringet av alle slags kulturer, spesielt USA, så da kan det vare godt å ha noen rundt seg fra sin egen kultur.) Ellers er det ei fra England, ei fra Kina og ei fra Russland (det er forresten eeevig kult. Dere skulle ha hort deres vitnesbyrd hvordan jenta fra Kina og Russland kom her til!! De hadde ingen penger og var en umulig oppgave å få visa, men de stolte på Gud og han hørte deres bønner og velsigna disse jentene enormt!) og så er vi to fra Sør Korea og ei fra Sør Afrika. Hver uke kommer det nye talere og taler om forskjellige emner. Denne uka hadde vi en fyr som heter Andy Bryn. Han bor her på basen med familien sin og var utrolig inspirerende å høre på. Emenet var å høre Guds stemme. Det meste gikk ut på Guds enorme kjærlighet til oss og det at vi må sorround (overgi) oss til ham every day! Vi kan jo si det sånn, at Gud er rundt oss mennesker hver dag, men akkurat her på basen når man er omringet av rundt 800 mennesker hver dag som har den samme innapirasjonen for Gud! Gud er uffatellig god dere! Det er heilt fantastisk å være her og få mulighet til å være med Gud så mye hver dag, og leve med folk som har akkurat den samme spiriten som oss! Love it!

Her skjer det noe heile tida. Man er omringet av folk 24 houres. Cecilie og meg har vår duty weork på kjøkkenet. Vi lager morgenfrokosten her. Så det vil si dere, at vi står opp 05.00. Men da har vi fri fra 15.00 til 17.00 hver dag. (Vi jobber bare i ukedagene) YWAM er basert på frivillig arbeid, så ingen som jobber her får lønn for det de gjør. De blir enten støttet av givere som de selv har funnet, ellers provider Gud dem. Utrolig, men sant at noe slikt kan fungere! Så min jobb på kjøkkenet er å koke egg til alle disse menneskene og lage havregrot (Y). Det er faktisk veldig goy! Alt arbeid vi gjor her, gjor vi for Gud! :D 2.Kolosserne 3,23 "Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker"

Maten er helt ok her. Vi får tre maltider. Frokost, lunch og middag (vi har egentlig tatt bilder av det, så de kommer forhåpentligvis ut en dag). Vi har alltid undervisning fra ni til tolv, men det er masse annet som ogsa skjer. For eksempel har vi worship med alle på basen hver mandag morgen. Det er utrolig fint når ca 700 folk priser Gud i alle aldre og alle nasjoner. Vi er så priviligert for å få lov til å vare her. ALLE burde ta en DTS i løpet av livet! Det kan på mange måter ikke forklares med bare erfares. Man blir definetlig mer kjent med Gud! Og ingenting i verden er bedre enn det! Hele vgs har jeg hatt en lengsel etter dette. Jeg ville oppleve mer av Gud. Det får jeg definetlig gjort her! :D

I dag har vi vart på stranda etter lunsjen en gjeng av oss. Så gikk vi litt rund i byen og shoppet littegranne. Nå skal vi ha Norwegian choclate party på ett av rommene og se en film named Twilight. Typisk USA jente film!!! De har i grunnen begynt, så jeg bor egentlig få ræva i gir og læpe opp til den andre bygningen de er i. Vi er forresten fem på mitt rom. Utrolig nok er jeg alene her nå, så det er litt deilig faktisk :) Er ikke ofte det skjer...

Vi har ikke lagt ut så mange bilder og ting her. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å henge så mye på dataen, så nå vet dere i hvertfall det. Vi koser oss! God bless you all! And remeber, God is always arround you, even you can't see him. He REALLY LOVES YOU <3

1 week! Hearing the voice of God!

Da var første uke gjennoført med undervisning. Det har gått i ett, så denne uka har i grunnen bare flydd av sted. Cecilie og meg tar en DTS med fokus på compassion. Vi er 50 personer i gruppa vår. De fleste er så og si fra USA. Vi er seks norske (merker det er godt a ha dem). Kan jo av og til bli litt lei av å hele tida måtte snakke engelsk, pluss at vi er omringet av alle slags kulturer, spesielt USA, så da kan det være godt å ha noen rundt seg fra sin egen kultur.) Ellers er det ei fra England, ei fra Kina og ei fra Russland (det er forresten eeevig kult. Dere skulle ha hørt deres vitnesbyrd hvordan jenta fra Kina og Russland kom her!! De hadde ingen penger og det var en umulig oppgave å få visa, men de stolte på Gud og han hørte deres bønner og velsigna dissse jentene enormt!) og så er vi to fra Sør Korea og ei fra Sør Afrika. Hver uke kommer det nye talere og taler om forskjellige emner. Denne uka hadde vi en fyr som heter Andy Bryn. Han bor her på basen med familien sin og var utrolig inspirerende å høre på. Emenet var å høre Guds stemme. Det meste gikk ut på Guds enorme kjærlighet til oss og det at vi må sorround (overgi) oss til ham every day! Vi kan jo si det sann, at Gud er rundt oss mennesker hver dag, men akkurat her på basen når man er omringet av rundt 800 mennesker hver dag som har den samme innapirasjonen for Gud, kjennes han virkelig nær! Gud er uffatellig god dere! Det er heilt fantastisk å vare her og få mulighet til å vare med Gud så mye hver dag, og leve med folk som har akkurat den samme spiriten som oss! Love it!

Her skjer det noe heile tida. Man er omringet av folk 24 houres. Cecilie og meg har vår duty work på kjøkkenet. Vi lager morgenfrokosten her. S¨å det vil si dere, at vi står opp 05.00. Men da har vi fri fra 15.00 til 17.00 hver dag. (Vi jobber bare i ukedagene) YWAM er basert på frivillig arbeid, så ingen som jobber her får lønn for det de gjør. De blir enten støttet av givere som de selv har funnet, ellers provider Gud dem. Utrolig, men sant at noe slikt kan fungere! Så min jobb på kjøkkenet er å koke egg til alle disse menneskene og lage havregrøt (Y). Cecilie tar oppvasken;)Det er faktisk veldig goy! Alt arbeid vi gjør her, gjør vi for Gud! :D Kolosserne 3, 23: Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren, og ikke for mennesker.

Maten er helt ok her. Vi får tre måltider. Frokost, lunch og middag (vi har egentlig tatt bilder av det, så de kommer forhåpentligvis ut en dag). Vi har alltid undervisning fra ni til tolv, men det er masse annet som ogsa skjer. For eksempel har vi worship med alle på basen hver mandag morgen. Det er utrolig fint når ca 700 folk priser Gud i alle aldre og alle nasjoner. Vi er så priviligert for å får lov til å vare her. ALLE burde ta en DTS i løpet av livet! Det kan på mange måter ikke forklares med bare erfares. Man blir definetlig mer kjent med Gud! Og ingenting i verden er bedre enn det! Hele vgs har jeg hatt en lengsel etter dette. Jeg ville oppleve mer av Gud. Det får jeg definetlig gjort her! :D

I dag har vi vært på stranda etter lunsjen en gjeng av oss. Så gikk vi litt rund i byen og shoppet littegranne. Nå skal vi ha Norwegian choclate party på ett av rommene. Vi er forresten fem paa mitt rom. Utrolig nok er jeg alene her nå, så det er litt deilig faktisk :) Er ikke ofte det skjer..
Vi har ikke lagt ut så mange bilder og ting her. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å henge så mye på dataen, så nå vet dere i hvertfall det. Vi koser oss! God bless you all! And remeber, God is always arround you, even you can't see him. He REALLY LOVES YOU <3>