Benedikte og Cecilie paa Hawaii

Vel hjemme i Norge!

2010-06-01T13:56:00.000-07:00

Etter 6 måneder ute i verden landet vi i Norge den 26. mars. Vi sitter igjen med en stor takknemlighet for hva Gud har vist oss og lært oss dette halve året. Vi har virkelig fått opplevd hvor STOR og GOD Han er (på ekstreme vis). Nå er vi godt tilbake i dagliglivet vårt, men vi merker at Gud virkelig har klart å forandre hjertene våre. Det personlige forholdet til Ham, er noe som sitter sterkt i oss. Kampen nå er bare å holde fast på alt det vi har lært og ikke minst vokse videre med Gud. Det som er sikkert og visst er at det er en stor velsignelse å ha hverandre.

Er du en der ute som syntes dette eventyret hadde vært gøy å opplevd selv, eller har lyst til å ta en DTS, har vi noe å tilføye til deg, DTS er den beste invisteringen du kan ta i ditt liv. Go for it! Du vil aldri angre!

Så vil vi gjerne avslutte bloggen for denne gang med å si tusen takk til alle som har følgt oss og ikke minst bedt for oss, tusen takk!

Varm klem fra Cecilie og Benedikte som elsker Gud av hele sitt hjerte <3

Amen.

Velfortjent ferie på Honolulu

2010-06-01T13:35:00.001-07:00

YWAM Honolulu

2010-06-01T13:31:00.001-07:00

Vi besøkte basen på Honolulu

Pearl Harbor

2010-06-01T13:25:00.000-07:00

South-Africa, George

2010-03-30T13:58:00.001-07:00

I George deltok vi i "Life community services" som har et stort matprogram for barn som lever under fattigdommsgrensa. De driver mange forskjellige sentre rundt i George hvor de deler ut mat og har bibelundervisning, lovsang og lek for barna. Der kommer barn og ungdom 3 ganger i uka. Mens vi var i George hjalp vi med å drive disse sentrene.

Maputo

2010-03-24T12:22:00.000-07:00

Etter 4 uker i Pemba dro vi til Maputo, også i Mosambik. Her tilbrakte vi litt over 3 uker. Vi var forsatt en del av Iris minestry som Heidi Baker ha startet flere steder i Mosambik.

Pemba

2010-03-24T01:02:00.000-07:00

Bilder fra Iris minestry i Pemba (Mosambik) hvor vi var i 4 uker.

Saa var vi paa vei til Hawaii :)

2010-03-12T01:44:00.000-08:00

Etter fem flotte uker i George, er vi klare til aa reise tilbake til Hawaii. Det er utrolig rart at outreachen er over. Vi foler vi har vart paa utreach i evigheter, men samtidig har det gaatt ekstremt fort. Vi gleder oss veldig til aa komme tilbake til Hawaii og treffe alle sammen igjen, men forst maa vi gjennom en laaaaang reise. Her er den ekstreme reiseruta:

I dag (fredag) reiser vi med buss inn til Johannesburg (17 timer!), saa maa vi vente paa flyplassen i Jo-Burg i 13 timer, flyet til Atlanta tar 17 timer!, saa er det fem timers flytur til L.A og til slutt en seks timers flytur til Hawaii.
Med alt blir dette nesten tre dogn reising. Jeeei :)

Ellers skal vi faa lagt ut litt bilder fra outreachen naar vi kommer til Hawaii. Saa det er jo bare aa begynne aa glede seg til det :D

Snakkes folkens!

George, South-Africa

2010-02-12T06:50:00.000-08:00

Etter 7 timer pluss 17 timer i buss kom vi oss fra Maputo til George. Det var en to dagers reise, men det var VIRKELIG verdt det da vi kom fram. George er en nydelig by omringet av noen fantastisk flotte fjell. Byen ligger rett ved kysten og det er en deilig temperatur her. Det beste av alt er at vi bor i et kjempe fint hus. Det er rett og slett en enorm velsignelse for oss aa komme her. Meg og Cecilie bor paa et rom for oss selv. Vi har vaskemaskin, varm dusj og noen fantastisk deilige senger! Naa lager vi ogsaa all maten selv, saa naa lever vi i saa og si helt vanlige omstendigheter. Vi kan til og med gaa ut paa lopetur. Jeeeei :D

Vi jobber paa et senter hvor de deler ut klar, mat og har forskjellige aktiviteter for barn, samt skole og bibelundervisning. Neste uke skal vi begynne aa ha undervisning for barnene. Denne uka har vi gjort for det meste praktiske ting. Sor-Afrika er et utrolig fasinerende land. Det er noen enorme kontraster her (levemessig). Det er utrolig deilig at alle forstaar engelsk her, og det er ekstremt deilig og leve litt mer vestlig (etter to maneder i Mosambik).

Vi har leid tre biler for disse fem ukene vi skal vare her. Vi har allerede vart paa ei nydelig strand. Senere skal vi kjore litt videre og prove oss paa litt safari og fjellvandring (george er omringa av fjell som ligner paa Alpene). Saa vi har det veldig bra her og bare nyter de siste ukene av outreachen :D

Maputo!

2010-02-08T23:42:00.000-08:00

Vi har naa tilbringt 3 uker i Maputo, Mosambik. Det er samme prosjekt som det vi var med paa i Pemba. Dagene bestaar for det meste av aa leke sammen med barna som bor der, og ha kvalitetside med dem. Vi har ogsaa fatt vert med paa aa ha bibel undervisning for de. Alle barna faar gaa paa en skole som ligger inne paa basen. Saa det faar virkelig en meningsfull hverdag. Mens de fleste er paa skolen paa dagtid, har vi kunne fatt henge med barna i "babyhuset" hvor det kryr at smaa unger. Saa vi har virekelig faat lekt masse. Paa ettermiddagene har vi faat muligheten til aa dra ut paa dags outreacher. Forrige fredag var vi paa soppelhaugen. Rundt soppelhaugen bor det 5000 mennesker, og mange av de lever av aa finne mat og kler paa soppelhaugen. Iris har for noen aar siden bygd en kirke som nermeste nabo. Saa flere av folkene gaar der. Da vi kom der gikk vi forst opp paa selveste haugen for aa snakke med de som var der oppe. Kan jo si at paa toppen av det hele begynte det aa regne. Noe som gjor at det blir utrolig gjormete aa gaa. Vi saa til og med en litten foss med rennede gjormevann. Ei av de vi motte der oppe var Telma paa 16 aar. Ho jobbet der sammen med mora si, og hadde ikke mulighet faar aa komme seg paa skole. Mens vi var der tok ho imot Jesus. Saa det var bare fantastisk flott. Mens vi sto rundt ho kunne vi se taarer renne ned fra kinne hennes. Men det var en utrolig spessiel opplevelse aa faa gaa rundt paa selveste soppelhaugen. Vi kunne se maten de har funnet. Gammle rester med tusen fluer paa. Etterpaa deltok vi paa en gudstjeneste i kirka. WOW, fra krika hadde vi utiskt ut til soppeldynga. Kan vikrleig se Gud gaar oppe paa toppen av den og hjelper alle de som jobber der. Selvom det ser ut som om alt hap er uten for dem, kan vi faa vere med aa gi de haap i Jesus. Amen!!!!!!

En annen dag fikk vi komme inn paa det lokale sykehuset. Vi kom inn paa avdeligen med de som har sykdommen "Lepra". En sykdom som gjor at de har byller og saar paa hele kroppen. For meg (Cecilie) var det en av de sterkeste opplevelsen i Maputo. Det forste rommet vi kom inn i var det 4 damer. Ho ene hadde blitt bedt for forrige gang det var noen der, og hadde blitt bedre. Saa kunne virkelig see at ho hadde et haap om aa bli bedre. Ei anna jenten der hadde apne saar i hele ansiktet, og hadde akkurat kommet inn den dagen vi kom. Ho het Elise og var 14 aar og laa paa tomannsrom sammen med Elisabeth paa 20 aar. Elise var kristen og hadde akkurat for vi kom fortalt Elisabet som laa ved siden av om Jesus. Saa ho saa det var et bonnesvar at vi kom akkurat i dag. Mens vi var som var paa besok stod rundt senga til Elisabeth, sa ho at ho onska aa ta imot Jeusu. Sa fikk bedt frelsesinnbydelsen med henne. Halleluja Hosanna!!! Gud er bare saa tilstede i deres liv og vil bare hjelpe de gjennom dette. Han har all makt i sine hender til aa gjore store ting. Og det har han alledese vist flere ganger. Jesaja 41. 10. Ver ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke radvill omkring, for jeg er din Gud. Jeg gjor deg sterk og hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min frelserhaand.

Malaria :/

2010-02-08T23:31:00.000-08:00

Hei alle sammen! Det er lenge siden vi har hatt internett saa her kommer en liten oppdatering fra de siste fire ukene. Etter vi hadde vart i Pemba dro vi tilbake til Sor-Afrika, Johannesburg i tre dager for aa faa et nytt visa til Mosambik. Jeg (Benedikte) ble veldig syk disse tre dagene. Jeg kom meg etterhvert til en lege. Han sa at jeg hadde fatt en infeksjon (noe lignende av salmonella). Jeg fikk da antibiotikakurer som jeg matte ta. Dagen etter dro vi med buss i 7 timer inn til Maputo (hovedstaden i Mosambik). Etter tre dager pa Iris basen i Zimpeto var jeg fortsatt ikke frisk. Jeg var utrolig slapp hle tida og laa saa og si bare i senga. Etter tre dager kasta jeg opp igjen. Greia var at etter jeg hadde vart hos legen hadde jeg aldri noe fred for at disse medisinene ville hjelpe. Jeg snakka med ei sykepleier etter hvert. Hun sa at jeg burde sjekke om jeg hadde malaria. (Legen i Johannesburg sjekka meg IKKE for malaria) Jeg tok testen og sannelig min hatt var testen positiv. Saa da var det sant, de medisinene hjalp ingenting. Med en gang jeg fikk vite at jeg hadde malaria fikk jeg en fred i meg. Naa visste jeg i hvertfall hva det var. Jeg fikk noen medisiner paa tre dager. Jeg folte meg sterkere og sterkere for hver dag. Etter tre dager folte jeg meg saa og si helt normal igjen. Jeg dro inn til en vestlig klinikk i byen dagen etter medisinene var ferdig, for aa finne ut hvilken malaria type jeg hadde i kroppen. (Jeg fikk vite at selv om jeg var frisk ville malariaen vare i kroppen i minst to uker etter medisinene var ferdig og noen malariatyper kunne vare hele livet) For jeg dro til sykehuset ba jeg om at Gud matte ta vekk malariaen. Jeg kan ogsa si at mange hjemme i Norge ba for meg i denne tida. Tusen takk! Setter utrolig stor pris paa det! Gud velsigne dere rikelig tilbake!!! I hvertfall, da jeg satt paa venterommet, leste jeg fra salme 91 om at Gud skal fri oss fra odeleggende pest osv. Jeg tenkte inni meg: okey, Gud hvis du sier at bibelen er sann, saa stoler jeg paa deg.

Senere paa dagen da jeg fikk resultatene fra blodtesten, var malariaen helt vekke fra blodet! Alt var helt fint. Da legen sa, "nei, du har ikke noe malaria i deg. Det var rart. Hvis testen din var positiv paa fredag og i dag er det tirsdag er det spesielt. Har du vart oppe en tur?" Jeg var helt i sjokk etter dette. "Jah, jeg ba!" sa jeg med et stor smil om munnen. Ja, saa da var det sant det som stod i salme 91. Jeg stoler paa Gud jeg, legen over alle leger! Hallelujah :D

Igjen vil jeg si tusen takk for alle dere som ber for oss. Jeg for min del har blitt veldig angrepet av sykdom, men Jesus har alltid hjulpet meg igjennom det. Gjennom disse tunge dagene fikk jeg ett storre bilde paa hvordan Gud er og hvor glad Han er i meg. Jeg kan vare helt arlig aa si at det var bare Gud som hjalp meg gjennom denne sykdommen. Det var bare Han som visste hvordan jeg hadde det. Jeg sa flere ganger til Ham, "Gud, jeg klarer ikke mer!" men Han laa rett ved siden av meg og saa, "Jo, Benedikte, dette klarer vi sammen!" Jeg er saaaa glad i Gud :D Jesus is my BEST friend for ever!!!

Guds kraft er MEKTIG!

2010-01-06T23:13:00.000-08:00

Da var vi nok igang med ei ny uke, og vi har stadig nye opplevelser aa fortelle om. Paa mandag apnet klinikken som de har her paa Iris. Den er apen for alle her i neromraadet. Noen kommer fordi de har vonddt i hodet og fordi de er dehydrert, noen er blinbde, andre har malaria osv. Benedikte, Maria, Mark og jeg gikk ned paa mandag for aa be for folk. De fleste som kommer til klinikken er ikke kristne, og er sultne paa Gud. Etter at vi hadde bedt for en del folk som var syke, kom vi til en mann som hadde problemer med nakken. Han hadde smerter naar han beveget den. Vi begynte aa be alle sammen, for vi vet at det er stor kraft naar vi ber flere sammen. Matteus 18.20: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem." Da vi var ferdig spurte vi om han var bedre, men han hadde forsatt smerter. Saa vi forsatte aa be for han. Etter andre gang folte han seg litt bedre, men vi ville se total helbredelse, saa vi forsatte og be. Etter tredje gang begynte han plutselig aa vri og riste hode til alle sider. Han begynte aa smile og si: her trenger ikke jeg aa vare mer, og saa lop han av garde og forsvant. HALLELUJA!!!!! Der staar vi igjen og er helt overbegeistret over det vi akkurat hadde sett Gud gjore med denne mannen. Sa vi spurte med frimodighet om det var noen andre som ogsaa onsket aa bli bedt for. Aa det var det. Den neste vi ba for hadde svart daarlig syn, og maatte ha en ledsager for aa komme seg til klinikken. Ho saa for det meste bare svart. Sa vi la hendene paa henne i Jesu navn. Etter ei stund greide hun aa se forskjell om personen foran henne var mann eller dame. Og vi holdt en vannflaske rett foran oyene hennes, og ho kunne se at det var vann i den. Synet hadde blir mye mer tydeligere enn for. Det som er litt spesielt er at rakasjonen etter helbredelser ikke er helt som forventa. Vi forventer at de skal bli spuer glade og vise stor glede, men det er det veldig faa som gjor. For kulturen her er at de gaar til heksedoktorer naar de er syke, og hvis de der blir friske maa de betale mye penger. Derfor gjelder det aa ikke vise at man blir bedre. Men vi kunne se at ho smilte mye mer enn det ho gjorde da ho kom. Siden nesten ingen snakker engelsk her er det vanskelig aa kommunisere. Men vi fikk en ung gutt kalt Bill til aa oversette for henne. Vi fortalet henne at det var vaar mektige Gud som akkurat helbredet hennes oyne. Ho sa at ho forstod at det maatte vare en stor Gud som hadde forbedret synet hennes. Ho hadde ikke motatt Gud som sin frelser, men ho var veldig klar for aa ta imot. I romerne 10.9 staar det at hvis vi bekjenner med vaar munn at Jesus er Herre og tror i vart hjerte at Gud har oppreist Ham fra de dode, da skal vi bli frelst. Sa det ble til at oversetteren oversatt fra engelsk til portogisisk saa ho kunne si med sin munn at ho ville ta imot Gud som sin frelser!! HALLELUJA for det ogsaa!! Finnes ingenting som er bedre en aa lede andre til frelse. Og folkene her er bare saa utrolig mer aapne for Gud, og de er bare saa sultne paa noe mer. Det var bare en helt fantastisk opplevelse.

Vi har vart nede andre ganger ogsaa og det skjer store ting. Gud er bare saa levende. Vi kan be med frimodighet om helbredelser, for Gud har gitt oss full tilgang til mektige gjerninger og mirakler i Hans navn. Gud horer naar vi ber, og hans lofte til oss er at vi kan be om hva som helst og han vil gjore noe med det. Det er bare aa ta det i bruk. Gud er saa mye storre en det vi hele tiden tror. Det er saa mye mer. Og helbredelser en bare en liten del av alt det Gud har for oss. Et liv med Gud er bare saa spennende! Guds nerver er sterkt tilstede.

For Jesus begynte aa forkynne evangeliet om Hans Rike demonstrerte Han det. Han helbredet syke, og hjalp dem som var i nod. Han forkynte evangeliet ved aa vise det i handlinger og gode gjerninger. Det er det evangeliet hendler om: Elsk Gud, og elsk deres neste. Det er det nest stortse budet. Gud ber oss kun om aa elske ande slik som han har elsket oss.

Til fredag skal vi ut paa otureach i bush-bushen. Noen som kan bli en helt vill opplevelse. Vi skal sove i telt fra fredag til sondag. Vi gledere oss masse, men det kan ogsaa by paa mange utfordringer. Saa vi trenger forbonn!! Vi skal vise en Jesus film paa prosjektor, holde vitnesbyrd, og be for folk. Det er mange i bushen som ikke har sett hvite mennesker eller film for. Saa det blir en stor opplevelse aa faa komme der.

Takker for all forbonn vi har fatt! Det er stor kraft i bonnene deres!!

Gud er bare fantastisk stor, og fantastsik god!!!

Mosambik - Guds rike er her

2010-01-02T04:03:00.000-08:00

Hei alle sammen! Vi har det veldig flott her i Pemba, Mosambik. Basen er omringet av en utrolig flott natur og Iris ministry gjor en fantastisk jobb som vi faar bli en del av. Naa har vi vart her i to uker. Den forste uka var veldig hard for oss og teamet. Vi ble angrepet av litt froskjellige ting. Nesten hele teamet har vart syke paa en eller annen mate. Paa julaften var vi paa et hotell for aa spise, som skulle vare "trykt", men det var det ikke. Jeg (Benedikte) spiste en hamburger. Var saa sulten, saa skjekka den ikke noe sarlig (hvis dere lurer, saa faar vi bare bonner og ris her. Til frokost far vi et brod/rundstykke som er veldig godt. Vi kan bare gaa aa handle ei gang i uka og der har de heller ikke saa veldig mye aa tilby, saa med andre ord, vi spiser ikke saa veldig mye her:/ men vi klarer oss fint) Saa mens dere spiste dere gode og mette i jula hadde jeg spysyka med feber i tre dager. Naa er vi friske og raske. Som vi larte paa DTSen, Gud lar ikke noe skje hvis ikke Han kan gjore det om til noe bedre. Og det gjorde Han. Jeg har blitt mye sterkere i troa mi og Gud har vist meg ting jeg hadde vart blind for aa se hvis jeg hadde vart frisk.

Vi blir bare mer og mer glad i Afrika Cecilie og meg for hver dag som gaar. Mosambik har utrolig mange nydelige skjonne barn, som lengter etter kjarlighet, og tar i mot ALT de kan faa. Iris gjor en kjempe flott jobb. Paa julaften ga de mat til over tre tusen mennesker som kom inn paa basen. Alle var innom kirka ogsa i lopet av dagen. Jeg kan virkelig se at Guds rike er her i Mosambik. Alle elsker Jesus som kjenner Han. Jeg tror at Gud bare lengter etter mennesker som bare er helt overgitt til Ham. Disse menneskene har ingenting, og de er helt avhengig av at Gud gir dem mat og forsorger for dem, og ikke minst helbreder dem. Den hellige aand er aa kjenne her. Fem av oss fra teamet var i et fengsel denne uka. Det var rett og slett en helt spesiell opplevelse. Da vi kom inn i fengselet stod guttene ute i gangene og lovpriste Gud med den stemmen de hadde. Jeg har aldri kjent Guds nervar saa sterkt for og tenk at det var i et fengsel i fattige Mosambik hvor de verken har TV eller noe teknologi. Men de har Jesus! Og det er bare det de trenger. De smilte og var glade. Bare tre hadde bibel av de 40 guttene som stod i ganga og ville vare med paa lovsangen. Alle som var med delte et lite vitnesbyrd til dem og paa slutten rakk alle som hadde vondt noen steder opp den ene handa for aa bli helbreda. Vi gikk rundt aa ba for dem. Og alle ble helbreda! Ah, er ikke det fantastisk! De jeg var med aa be for hadde vondt i magen, hodet, hjertet, ryggen og en var litt dov. Gud bare rorte med dem med en gang. Det vi maa huske paa er at disse guttene kan ikke gjore annet enn aa bare stole helt og fult paa Gud. Ingen leger eller sykepleiere kommer inn daglig til dem for aa hjelpe dem. De faar saa vidt bli mettt hver dag. Jeg merker at jeg blir bare mer og mer sulten paa Gud naar slike ting skjer, og jeg vet at slike ting kan skje i Norge og vil skje og ikke minst skjer, hvorfor ikke alltid det skjer maa vi ta en annen gang. Jeg kan i hvertfall anbefale dere alle aa lese Heidi Bakers bok, "drevet av kjarlighet".

Det er ca 300 irish unger som bor paa basen, men det er tusen av dem som bor rundt her i Pemba. De er saa nydelige alle sammen! Fra mandag til fredag gir de et maltid med ris og bonner til ungene som ikke bor paa basen. Det er ca 1000 unger. For de faar mat har de undervisning. Sondagskole minner det meg om. Saa alle kjenner Jesus. Ungene lukter og er skitne, de fleste av dem faar bare dette ene maltidet om dagen. Vi elsker disse ungene, og vi vet at Jesus elsker de bare enda mer. Aah, disse ungene brekker hjertene vare. Ellers er det veldig artig aa spille fotball med Afrikanske unger. De dribler, dribler og dribler. Vi spiller nesten aldri med maal, for de liker bedre aa bare drible seg gjennom folk og gi pasninger.

Basen ligger rett ved stranda. Det er fantastisk flott her. Det er faktisk finere enn Hawaii. I dag har vi fri dag, saa vi har vart ute aa snorkla lengre ute paa ei oy. Det er et av de fineste snorkle plassene i verden her. Vi bada ogsa med delfiner og hoppa fra klifter. Ah, Gud er saa god og Han vil bare gi oss gode gaver. Og det vil Han med dere ogsa. I gaar var det forste nyttarsdag og da fikk alle ungene kylling til middag og kake til desert. Det var jo bare himelsk for dem. Vi har mye aa lare av disse menneskene.

Ellers har de ogsaa et baby house her, som vi kan gaa til naar vi vil og leke med barnene og bare holde dem. Ah, de er nydelige.

Godt nyttar til alle sammen!! Tusen takk for bonn!!!! Kan ikke faa sakt det nok. Maa Gud bare velsigne dere rikelig tilbake. Et tips, be om at dere maa oppleve noe av Guds rike. Haha, det gjorde jeg og naa kan jeg bade se og fole Gud i alle ting. Det er makt i bonn. Vi skal vare her to uker til for vi reiser til Johannesburg igjen. da blir vi der i fire dager og saa reiser vi med buss inn til Mosambik igjen og skal vare paa en annen Iris ministry base i hovedstaden Maputo, Zimpeto heter den. Hvis dere lurer saa har vi sett og mott Roland Baker. Vi hadde et herlig bonnemote med Ham. Eller vi var vel mer med paa aa be for Ham og gi Ham styrke. Men Guds nervar rorte med oss alle :D Ah, den hellige and er sabla god aa ha assa :D Snakkes!

Africaaaa!

2009-12-17T06:12:00.001-08:00

Da var vi framme i Johannesburg. Flyturen gikk veldig greit! Var en passe lang reise. 17 timers flyturen tok litt paa, men vi er alle i god form :) Naa sitter vi paa en internett cafe. I dag har vi bare slappet av. I morgen tidlig reiser vi med fly til Mosambik. Det er en 6 timers reise. Det er utrolig merkelig aa plutselig vare i Afrika. Det er liksom helt annerledes enn det vi er vant til. Utrolig stilig egentlig. Dere kommer nok ikke til aa hore fra oss for om fire uker. Vi har et bra team som passer godt paa hverandre.
Be blessed!

Takeoff to South-Africa and Mosambique!

2009-12-13T22:39:00.000-08:00

Da har vi kommet så langt at vi er klare for å reise ut i den store verdenen igjen etter 12 gode og intense uker med undervisning. De to første månedene vil vi tilbringer i Mosambik som ligger på østkysten helt syd i Afrika. Vi skal være en måned hver på to forskjellige Iris-Ministry baser (som er barnehjem som Heidi Baker har starta). Deretter skal vi tilbringe den siste måneden i Sør-Afrika på et "LIFE Community Services". Alle stedene vi skal være er med kysten. Mosambikk er visst et utrolig vakkert land. Finere enn Hawaii :O Nå er det sommer der, og det betyr at det er VELDIG varmt der... Vi kommer til å være ca en time tidsmessig før dere i Afrika, og det er dårlig internett dekninger, så dere kommer desverre ikke til å høre så mye fra oss med det første, så nå vet dere det;)

Her er reiseruta vår (i grove trekk):
-Mandag 14 desember 21:30 tar vi fly til LA (5 timer og 30 min). Fra LA til Atlanta (4 timer og 18 min) og fra Atlanta til Johannesburg (Sør-Afrika, 17 timer) Når vi kommer til Johannesburg skal vi sove på en YWAM base der ei natt. Neste dag reiser vi med fly til helt nord i Mosambik til den første Iris-Ministry basen vi skal jobbe på.

-Etter ca en måned reiser vi med fly ned til hovedstaden, Maputo i Mosambikk. Der skal vi jobbe i ca en måned på et Iris-Ministry senter som heter Zimpeto.

-Etter en måned reiser vi med en lokalbuss i 17 timer(!) til George i Sør-Afrika. (Da får vi i hvertfall sett mye av landet:) I george skal vi jobbe med "LIFE Community Services" som er et senter hvor de deler ut mat, deler evangeliet, gir kjærlighet og driver med ferdighetstrening for barn mellom 0 til 18 år.

-På slutten av outreachen vår har vi 5 fridager. Da skal vi få prøvd oss på litt safari:D

-Vi kommer tilbake til Hawaii 14. Mars. Skolen slutter 19. mars. Vi reiser til Honolulu noen dager før vi kommer hjem 26. Mars.

Ukene våre på outreach vil bestå av 6 dager med arbeid og en fridag i uka. Vi gleder oss utrolig mye og vi tror at Gud vil bruke oss til store ting og at vi kan få være med på å forandre mange nydelige afrikanske ungers liv ved å vise Guds kjærlighet til dem. Ja, for de er akkurat like mye verdt som det vi er. Vi ser veldig mye fram til en annerledes julefeiring i år. Vi er utrolig priviligerte som får lov til å feire at Jesus kom til verden for å frelse ALLE mennesker med barn som har opplevd forferdelige ting og som ikke har noen ting, MEN de har Jesus :) og hvis ikke, ja, da skal vi søren meg fortelle om Han :D

Bønneemner:
-At vi må holde oss friske og ha energi til å arbeide i varmen
-At Gud må beskytte oss
-At vi er villig til å gjøre alt det Gud kaller oss til å gjøre og at vi blir bare enda bedre kjent med Han gjennom disse tre månedene

Takk for alle bønnene dere har bedt for oss! Gud er trofast og Han har definetlig svart på dem. Gud velsigne dere alle! Og riktig GOD JUL til alle sammen!

Week 11. "A heart of compassion"

2009-12-13T14:51:00.000-08:00

Denne siste uken har vi hørt taleren John Bills. Det har vært en forberedelse på å gå ut i misjon og møte nasjoner og mennesker med et hjerte av medlidenhet. Vi kommer på besøk i et av verdens fattigste land, og kommer til å føle at vi ikke passer inn fordi vi lever i så forskjellige verdene. Og det er lett å komme med en innstilling som er å syntes synd på folk. Det som er så viktig er å ikke tenke på alt vi har som ikke de har, og hvor elendig og håpløs deres tilstand er. Men heller komme med håp og en innstilling som ser hvordan vi kan hjelp på best mulig måte utifra det vi har mulighet til å bidra med. Vi har lært at vi må ha medlidenhet med de som trenger hjelp. Ikke bare ta de på skulderen og syntes synd på dem. Gud ser deres hjerte, og med hans øyne kan vi vise kjærlighet til alle som trenger det. Hvis vi ser med menneskeøyer er det ikke like lett å se " den ene" som trenger hjelp. Men vi har Guds Ånd i oss, og den hjelper oss til å se folk slik Gud ser dem.

Et annelt viktig tema han snakka om var hvordan vi må adlyde Gud når han snakker til oss. Mer en noen ting er det viktig å gå får det man føler Gud sier. Kanskje det høres helt banalt ut, og at det ikke gir noe mening der og da. Men når man tør å gå for det GUd viser deg, er gevinstsen større en alt. Da John Bills var på et sykehus på outreach fikk han en tanke fra Gud om at han skulle gå bort til en bestemt mann, og be for han. Da han skulle begynne å gå fikk han en idee om at han skulle krype bort til mannen i sykesenga. John syntes det ikke gav noe mening, og tenke med en gang på hva menneskene rundt han tenkte hvis han gjorde det. Men som han har erfaringer med, skal man adlyde Gud uansett hvor merkelig det høres ut. Så han krøp bort til sengen å ba for mannen. Det Johan fikk vite etterpå var at i deres kultur var det å krype til en person et tegn på å vise respekt for personen. Ingen andre en Gud kan vite hva som er best for å nå ut til folk. Selv syntes John at det ikke gav noe mening å krype over gulvet, men det er så utrolig viktig å gå for det du føler Gud sier til deg. I en sån sittuajon er det lett å bare la vær å gjøre det som Gud sier fordi man er redd for hva andre mannesker skal tro. Men bare går for det Gud har for deg. Ikke tenk på hva andre rundt deg mener og tror. I Apostlenes gjerninger 5, 29 står det: En skal lyde Gud mer en mennesker"

Parasailing

2009-12-13T13:05:00.000-08:00

På lørdag prøvde vi parasailing. Fantastisk opplevelse ca 300-400 meter oppe i lufta. Flott utsikt over hele konas kyst.

Last workduty!

2009-12-11T22:40:00.000-08:00

I dag var det siste dagen på kjøkkenet for oss. Vi har nå hatt jobben med i lage frokost til alle på basen i over 60 dager. Arbeidet begynner 05.15 hver morra, og slutter 07.30. Så vi har virkelig vært tidlig oppe. Så når vi får sove til 8-9 tiden i helgene er det ganske så deilig;) Så dagen i dag var ganskel så spesiell! Nesten litt trist at vi aldri mer skal jobbe på kjøkkenet!! Har utrolig nok vært en veldig gøy opplevelse!

Lovefeast<3

2009-12-11T19:56:00.000-08:00

På søndag hadde vi avsluttning med hele Compassion DTS. Vi hadde deilig middag nede på et av hotellene her i byen. Utrolig fin plass. Kvelden ble fylt med gode ord, og mimring fra disse 12 ukene med undervisning.

Dette er vårt Outreach teamet til South-Africa and Mozambigue;)

Our lovely DTS family!

2009-12-07T20:32:00.000-08:00

På julekvelden vår satt alle i en ring og så på når en og en åpnet en julegave. (Alle kom med en gave hver og puttet under juletreet. Vi fikk ett nummer hver og etter hvert som vårt nummer ble lest opp, kunne vi gå og hente en gave under treet, eller stjele en gaven noen andre hadde allerede åpnet. Cecilie fikk en kurv med praktiske outreach ting, som tannkrem og diversa, mens Benedikte fikk et gavekort på starbucks :D Her ser dere alle fjesene på DTSen vår. Vi er utrolig glad i alle sammen og kommer til å savne de når vi alle reiser til fem forskjellige steder rundt om i verden om ei uke. (Colombia, Ruwanda, Sør-Afrika/Mosambik, Kambodsja og Tyrkia/Russland.

Week 10: Spiritual Warfare

2009-12-07T19:43:00.000-08:00

Forrige uke hadde vi en taler som kommer fra New Zealand. En ekte Kiwi med andre ord! Oversatt til norsk har vi hatt om åndelig krigføring. Mye av undervisningen går ut på hvordan vi hele tiden blir angrepet av "fienden". Vår tankegang styer hvordan vi har det, både poitivt og negativt. Vi kan rett og slett velge å ikke tenke på de tingene som ikke er med å bryte oss ned. Djevelen ønsker hele tiden å fylle oss med løgntanker som får oss til å bli trykka ned. Vi føler oss verdiløse og ubrukelige. Men Halleluja for at vi har Gud. Han ønsker kun å fylle oss med sannhet som kun er til oppbygging for oss. Gud er KUN for oss, ikke noe annet. Alle negative tanker er ikke fra Gud. Derfor er det så utrolig viktig å skille ut negative tanker som ikke er fra Gud. Vi har kontroll og valg over våre egne tanker. Og vi må rett og slett begynne å tenke på hva vi tenker på! Tankene våre er derfor "The battlefield" Vi har muligheten til å leve en hverdag uten noen bekymringer og frykter. Tenk positivt og utfallet vil også bli positivt. Sannheten er at Gud bare vil oss det beste, og ingenting annet. Gud tar ansvaret for alt som vi bekymrer oss for, og ber oss om å gi alt som ligger på våre skuldre over til Han. Vi har dermed en enorm mulighet til å kaste vekk alt som er med på å hindrer oss til å tenke på gode og oppbyggende ting. Vi må virkelig være på vakt for angrep i våre tanker. Det er en utrolig makt å ha Gud, og Han vinner seieren. Men vår jobb er å grei å ikke la fienden ta styingen over våre tanker. I Efeserne 6.10 står det om Guds fulle rustning:

"Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djeveles lumske angrep. For vi har ikke en kamp mellom kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter i denne verden, mot onskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag, og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå klar med sannheten om belte om livet, og med rettferd som brynje, og ha sko på føttene den beredskap som fredens evangleie gir. Grip fremfor alt troens skjold, men det kan dere sluke alle den ondes brennende piler. Ta fredens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fremfor Gud"

Her står det tydelig om hvilken kamp vi lever i. Dette er noe som vi virkelig må kjempe mot hele tiden. Større er han som er i oss, en han som lever på jorden.
Med Gud har vi makt til å vinne. HALLELUJA!!!!! GUD HAR VUNNET SEIEREN FOR OSS!!

Christmas time in Kona

2009-12-05T23:03:00.000-08:00

Da nærmer det seg jul også her i Kona. Denne uka har vi pynta klasserommet med juletre og julelys. Så vi få en følelse av at det faktisk er desember. I kveld (lørdag) har vi norske sett "Tre nøtter til Askepott"!! Det er det nærmeste vi har kommet ordentlig "julestemning" så langt;)Vi lagde hot chocolate, spiste melkesjokolade, og vi fikk alle en liten slurk av Marias deilige Sørlandes julebrus. Var Som himmelen!!!

På fredag kveld hadde vi en julefest med klassen vår. Vi hadde underholdning med mye forskjellig. Vi norske bidro blandt annet med en liten versjon av "Santa Lucia". Kanskje ikke det høyeste nivået når det gjelder musikalske ferdigheter, men vi brukte alle stemme vi har, og sammen ble det et vakkert Santa Lusia kor. Nedenfor får dere se en liten film(litt dårlig i begynnelsen, men den blir bedre mot slutten) Absolutt verd å se!

Siste smallgroup

2009-11-29T21:17:00.000-08:00

På fredag hadde vi siste smallgroup. Derfor gikk vi like godt ut å spiste alle sammen (minus ei som heter Elise). I smallgroupa snakker vi om undervininga vi hører og ber for hverandre. Vi er bare norske og ei svensk, men det går på engelsk for lederen vår kommer fra Sør-Afrika. We love our smallgroup:)

Thanksgiving!!

2009-11-28T20:24:00.000-08:00

På torsdag var den store dagen her i USA, Thanksgiving. Man kan nesten si at denne dagen er større en selveste julaften, så det er en veldig stor begivenhet. Dagen blir tilbringt med familie og venner, og det meste av dagen handler om å spise "turkey" og "pumpkin pie"! Først hadde vi et fellesmøte med alle på basen i Ohana court, deretter ble hele klassen invitert hjem til lederene Dawn og Peter. Vi hadde et skikkelig festmåltid i et utrolig fint hus. Det var veldig hyggelig å få komme hjem til et ordentlig hjem siden vi hele tiden bare oppholder oss i et "soverom".

Som dere kan se på bildene hadde de et svingtau som man kunne svinge seg i. Da en av lederene våre, Margaret, skulle ta den gikk det riktig så galt. I det hun skulle "hoppe" seg ut mista ho grepet. Det var en haug med steiner rett under treet. Men på merkelig vis datt ho ned på gresset så hodet landet 10 cm fra steinene. Nakken fikk seg en knekk. Det så ganske så ille ut, og da ho lå på marka var det ingen bevegelse. Ho besvimte, og var bevistløs i noen minutter. Vi fikk ikke kontakt med henne før ambulansen kom. Alle sammen gikk rundt og ba for henne. Da hun kom til bevistheten på sykehuset spurte hun mannen sin Gabi (dette er forresten et ektepar fra Ruwanda som også har en nydelig sønn som heter Hero) at hun hørte engler synge for henne. Nå er Margaret helt fin igjen og ingen alvorlig skade skjedde med henne. Takk Gud! Vi visste at Gud ville svare oss på bønnene :D

Orange Tree

2009-11-25T23:32:00.000-08:00

Denne uka var vi på "orange tree" med smallgrupp. Det er frozen yoghurt som vi kan fylle med all salgs godteri og frukt. Før vi bestemmer oss for hvilkne smaker vi skal ha, kan vi først gå rundt å ta smaksprøver.(Det er egentlig nok til å bli mett på;p) Så kan vi ta et beger å fylle det opp med alt vi ønsker, og strø goiser på toppen. Sinnsykt godt! Ikke så usundt heller(Det er yoghurt liksom!!)

Community Outreach!

2009-11-25T20:25:00.000-08:00

Hver onsdag drar vi en gjeng fra klassen til et boligområde for familer som har flyttet til Hawaii fra Marshall Island(øst for Australia, og vest for Hawaii) De er kommet til Hawaii som "flykninger", pågrunn av dårlige forhold. De har akkurat det de trenger, og lever på minte lønn. Så målet vårt er at vi skal være sammen med ungene som bor der et par timer og bare leke og ha det gøy. Vi får være med på å gi de glede å håp i en hverdag som kanskje ikke er så trivelig som de kunne ønske. Så vi er heldige som får være med å hjelpe til i lokalmiljøet utenfor basen. Vi får virkelig praktirisert det med å vise kjærlighet til de som ikke får så mye som de fortjener. Mange av barna lever med konsekvensene fra livene foreldrene har levd med vold og alkoholmisbruk. Men Gud ser de små hjertene, og er like mye med de som han er med oss!!Gud er GOD, så han kan bruke oss til å gjøre hans vilje. De er bare utrolig nydelige, og de bare lengter etter kontakt, og de er like glade hver gang de ser vi kommer!! Matteus 25, 40: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av mine minste brødre, gjorde dere mot meg" Matteus 19, 14: " La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til"

Mile 82!

2009-11-22T23:35:00.000-08:00

Denne helga har vi også leid moped, så vi dro sammen med 4 andre jenter. Vi dro til mile 82 hvor vi havnet på en øde strand helt for oss selv,black sand beach. Det vi egentlig var ute etter å finne var et sted hvor vi kunne bade i grunnvann, "gråtter". Vi hadde egentlig ikke peiling på hvor vi skulle finne stedet, men utrolig nok fant vi frem til slutt. Det var heilt klart og reint vann, og temperaturen var nok ca 17 grader. For oss var det evig kalt, siden vi ellers bader i 23 graders varmt vann. Men var iallefall en veldig gøy opplevelse å få med seg!!

Norwegian Party!!

2009-11-22T23:29:00.003-08:00

På fredag (14 nov)kveld dro alle norske på basen(under 20 år)ned på en av restaurantene i byen. Var en veldig koselig kveld med herlige folk. Det var deilig å kunne snakke norsk uten å tenke på at vi heller burde snakke engelsk! Godt å få kunne holde på språket for å si det sånt ;p

Always some action with B and C on a moped

2009-11-22T23:01:00.000-08:00

Javel, søker dere litt spenning i hverdagen? Lei en moped med Cecilie og Benedikte på Hawaii (Y)! Vi har leid moped noen helger nå. Her er en oppsumering av hva som har skjedd:

Dag 1: Rettere kalt "The holy trip". B og C får motorstopp ute på motorveien. Etter en bønnings på en benk funker den igjen (den hadde da ikke funka på to timer). Vi fikk til og med en god prat med en tilfeldig person (var nok ikke så tilfeldig. Gud vettu;) som fikk ta del i gleden vår da mopeden starta. Avslutta samtalen med en bønnings for fyren. (Er du mer intresert i denne historia gå lengre ned på bloggen).

Dag 2: Vi går tom for bensin mitt på motorvegen. Litt feilberegninger... Heldigvis var vi bare 30 min vekke fra en gas stasjon. Takk Gud for det :) På disse 30 min. var det ca fire biler som spurte om vi trengte hjelp. "Oh, no thank you. We are fine. It`s only gas you know ;)"

Dag 3: Vi hadde moped, men ikke hjelmer. Det er ikke påbudt med hjelm her, men siden det er ulovlig med to på en moped hjelper det i det minste at begge har hjelm (hvis dere lurte så kjører alle to på en moped her, så jeg vil si det er lovlig, men kanskje ikke likevel...bare les videre ned). I hvertfall trengte vi hjelmer, og ingen vi kjente hadde. Etter ei stund fikk jeg (Benedikte) tak i en, men vi mangla fortsatt en til. Tida gikk og vi begynte å bli litt rastløse, så jeg bestemte meg for å gå i bønnerommet (vi har et bønnerom her. Det beste stedet å være på basen, for det er det eneste stedet de har aircondition) for å be om en hjelm. Jeg går inn med god tro setter meg ned og skal akkurat til å begynne å be da jeg snur hodet til høyre. Der rett ved siden av meg ligger det en mopedhjelm! Det var bare en annen mann i rommet, så jeg spurte om det var hans, men det var det ikke, så jeg tok den. Haha, gave fra Gud sier jeg bare :D (Etter vi hadde brukt den la jeg den fint inn igjen) Gud har sans for humor asså. Samtidig som Han har omsorg for alt vi trenger :D

Dag 4: Jaja..dagen etter (søndag) skulle vi bruke mopeden igjen, men hjulet var flatt. En stor lang spiker var i dekket. Så det ble ikke noe moped på oss den dagen. Kanskje like greit, for vi hadde tenkt oss ut til ei strand hvor det var en litt farlig vei å kjøre på.

Dag 5: Dette skjedde i går. Vi hadde en fantastisk fin dag med mopeden. På kvelden skulle vi kjøre til Wallmart. Det var mørkt ute. Etter ca tre min på mopeden hører vi sirener bak oss. Vi tenker: "Oi, politibil vil forbi oss." så vi kjører inn til sida, men denne bilen kjører ikke forbi oss. Nei, den stopper rett bak oss. Vi snur oss og en svart stor bil med blå sirener står bak oss. Vi tenker: "Søren, vi har blitt tatt" Som dere leste tidligere er det ikke lov med to på en moped. Vi ba til Gud så mye vi rakk før den store politimannen kom ut av bilen. Vi prøvde å spille så uskyldige som mulig (og så blonde som mulig). En kommentar som antageligvis hjalp: " Eh.. we are from Norway..." Mannen spurte om vi hadde med førerkortet. Det hadde vi ikke, for vi hadde fått beskjed om at mopedene fungerte som en sykkel. "Eh..we have our credit card :)" Da lo mannen ondskapsfult. Okay, sa mannen etterhvert. Egentlig skulle dere betalt 400 dollar i bot. Dere sitter to på en moped og har ikke med førerkortet, men dere skal gå med en advarsel for denne gang. "Thank you so much!!" (and thank you God!!!) Neste dag var vi på mopeden igjen, men da var det lyst. Politifolket tar bare folk med to på en moped i helgene og når det er mørkt. Det er mye bad stuff som skjer her på øya i helgene skjønner dere. Blant annet veldig mye narko, så da er policen på vakt (spesielt etter sånne som oss :P)

Crazy Tuesday!

2009-11-22T13:45:00.000-08:00

Week 8: God's Word

2009-11-22T13:34:00.000-08:00

Denne uka hadde vi en taler som er misjonær i Taiwan. Han heter Don Gillman. Mye av undervisninga gikk ut på å ta steget ut av båten og være lydig ovenfor Gud. Han selv var en skikkelig bad boy før han ble frelst da han var rundt 19. Livet hans bestod blant annet av å stjele biler, narkotika og alkohol i San Fra. Da han ble frelst ville ingen i kirka sitte ved siden av ham fordi han så så skummel ut.
Et av ordene lederene har fått for vår compassion DTS er worrior (kriger). Krigere sitter ikke hjemme, de kjører på uansett hva. "It`s not about who I`m fighting against but for who I`m fighting for." Mye av undervisninga var retta på det å tørre å gå ut som misjonær hvis man er kalt til det og ikke bry seg om hva alle andre måtte si. Ikke vær redd står 365 ganger i bibelen (lett å huske). Frykt kommer ofte inn. For eksempel når det gjelder penger, men Gud forsørger uansett. Vi hører utrolig mange vitnesbyrd her om akkurat økonomi. Ingen her i YWAM for betalt for noe som helst, så de er avhengig av at folk støtter dem. Jeg kan jo nevne at det var en dag for ca fire uker siden, da alle i klassen måtte betale de første outreach fees`an innen en fredag. Det var mange som ikke hadde alle pengene enda. Da vi begynte worshipen mangla de 80 tusen kroner til sammen. På 20 min ble alt betalt. På et underlig vis kan man si. Folk som ikke hadde nok penger delte med andre og noen hadde plutselig fått penger på kontoen sin. Gud bruker alle Han vil. Det er rett og slett bare å stole helt og fult på Gud.
"Sucsess is to obey God." Det er ikke alltid like lett å være lydig ovenfor Gud. Guds syn på suksess er å være lydig ovenfor Ham, og resultatet handler ikke om oss, men om Gud.
Your own faith and truth! Vi har kommet til et punkt nå at vi må finne vår egen tro. Det vil si at vi har hørt så utrolig mye bra undervisning alle disse 19 årene vi har levd. Vi har mye av det i hodet, men vi må få det i hjertet også og vi må finne vår egen tro. Det eneste svaret her er bibelen. Denne uka har vi fått en utrolig brann for å lese bibelen. Spesielt nytestamentet. Vi sier hele tida at vi vil bli lik Jesus, men vet vi i hjertet hvordan Han er? Det som er så genialt er at når vi begynner å lese om hvordan Jesus var, er det lettere å leve som han. Jesus er den feteste mannen som noen gang har levd på jorda og som noen gang kommer til å leve på jorda. Vi digger Han! Jesus var fult menneske og fult Gud. Siden Han var fult menneske levde Han akkurat som oss, med følelser osv. All den kraften han fikk til å for eksempel stå i mot satan eller helbrede, fikk Han av Gud. Den samme kraften kan vi få! Hvis vi leser i bibelen klarer vi å stå i mot all ondskap bare ved å ha Guds ord. Har vi tro nok på at Gud kan helbrede, vil Han gjøre det gjennom oss. Da tenkter vi ikke bare på fysisk, men også psykisk. Vi kan selvfølgelig skrive mye mer om det vi lærer her, men dette får bare være en smaksprøve for dere.

"It`s not about what I can do, but what God can do trough me!"

Vi ber om at du må få en brann til å lese mer om hvor fet Jesus er. Det vil forandre deg! Bli mer lik Jesus, og vær en misjonær der du er i dag. Gud vil bruke deg :)

"Is your life worthy that Jesus died for you?"

Week 7: " The Fear Of The Lord"

2009-11-17T18:40:00.000-08:00

Denne uka har vi hørt taleren " Matt Rawlins", og det har vært en av den mest intense ukene her. Vi har bare tatt til oss alt han har kommet med, men sitter også igjen med tusen spørsmål som vi nok aldri får svar på. Det går virkelig opp for oss hvor stor Gud er, Han som har skapt hele jorden og hele universet. Han er skaper og hersker over alt som eksistere. Og merker vi er sykt små i forhold til alt han har skapt. Og da kan vi tenke på universet som er uendelig og evig. Og bare ved å tenke på at Gud har levd i all evighet, og kommer til å leve i all evighet kan gjøre oss helt SPRØØØØ!! Han er sååå mye større en det våre små hjerner kan forestille seg, og vi kan ikke beskrive hans rike med ord engang, for de vil ikke strekke til med å beskrive hvem han er! "Fear of the Lord is for those who respect his nature". Gud er en som bare fortjener all vår respekt og ære! Vi har ofte store bekymringer i livet som vi bare føler er altfor stor for Gud, og vi tror ikke på at han kan gjøre noe med vår situasjon( for den må jo bare være for stort for Gud) Men da må vi bare vite at Gud er så mye større en våre valg og våre bekymringer. Vi har alle vanskelige valg, og Gud vi ikke ta vek våre valg, men han vil ikke la noe skje som ikke han er større enn og har kontroll over. PHUU, vi kan bare puste ut! For han er større en alt, våre valg og de vanskelige tingene du er oppi akkurat nå. Og hvis man har tatt gale valg, finnes det ingenting som ikke Gud kan få noe godt ut av! Gud vil bruke det som har vært vanskelig og vondt i livet til noe som er godt. Vi må også ta valget om å velge Gud også i vanskelige situasjoner og ikke bare i gode ting. Å tro på Gud er et valg. Ikke en følelse som går opp og ned hver dag. Men vi må selv ta avgjørelsen om vi skal tro på Gud og at han er stor også når vi ikke ”merke” og føler han! Tillit er frukten av en relasjon der du vet at du er elsket. Fordi du ikke vet at Gud elsker deg, greier du heller ikke å ha tillit til Ham. Derfor er det så viktig at vi virkelig vet med oss selv at vi er høyt elsket av Gud. Vi må tro det med våre hjerter, ikke bare i hode. Så når vi vet at Gud elsker oss, og bare vil oss det best burde, er det ingen tvil at det er vært å satse fult på Gud!!

Vi mennesker er født med en natur som er helt motsatt i forhold til det Gud ønsket av vi skulle ha. På grunn av syndefallet ligger det i vår natur at alt handler om oss selv og vårt eget. Guds ønske er at vi skal elske andre slik vi elsker Gud, og sette andre foran oss selv. Men vi er egoistiske i en grad om vi tror det eller ikke. Våre rettigheter kommer før alle andres, og vi tenker på oss selv hele tiden. Det som er Guds natur er helt unaturlig for oss, og vi vil aldri greie å bli lik Gud slik som han er. Men vi må prøve å bli lik Gud, ikke i hans natur, men i hans karakter. Han vet at vår natur ikke strekker til, men han er mer opptatt av vår karakter en noe annet. Han vet at vi faller og mislykkes. Men han står på sidelinjen og heier oss frem. Han vil vi skal bli lik Jesus i tro gjerninger. Vi kan aldri sammenlikne oss med Gud, men det vi må prøve på er å bli mer lik Jesus i hans gode karakter. Vi vil jo leve etter det som er Gud til behag, så derfor må vi hele tiden lære av hans fantastiske person. Gud er kun for oss, og er fornøyd med oss akkurat som vi er. Selvom vi føler at vi ikk er gode nok, er det ikke noe Gud ønsker å si mer enn at: DU ER GODE NOK I HANS ØYNE OG HAN ELSKE DEG OG VIL BRUKE AKKURAT DEG!

-YOU ROCK HIS WORLD-

GOD IS GOOD!
GOD IS BIG!

Surfing! Sweeet... :D

2009-11-17T15:06:00.001-08:00

Surfa i går!!! Det var niiice:D En veldig spennende opplevelse. Det var utrolig artig! Jeg dro med ei av lederene. Hun prøvde å lære meg litt, men den beste måten å lære det på var i grunnen bare å prøve seg litt frem selv. Etter i går har jeg fått ganske så respekt for bølger. Hadde et par opplevelser hvor jeg ble dratt under bølga...:/ men når man først får til å stå på brettet, skal jeg love deg at man får et skikkelig kick. Gleder meg til neste gang:D

"You can`t stop the waves, but you can learn to surf"

Dette er Jo-ann. Hun kommer fra Sør-Afrika. Hun er min "one on one" og outreach leader. Utrolig koselig dame!

Surfing er bare for tøffinger :P

Waterfall

2009-11-13T20:20:00.000-08:00

På lørdag dro jeg (Benedikte) med room-maten min og tre andre på tur til et nydelig vannfall langt vekke fra omgivelsene. Vi kjørte ca to timer fra Kona. For å komme inn til vannfallet, måtte man vandre i regnskogen i en og en halv time. Det var en litt annerledes opplevelse fra det jeg er vant til hjemmefra. Vi måtte krysse ei elv flere ganger, som innebar noen svømmeturer, eller vandreturer i elva. Og så var det litt innsekter og litt edderkopper å tenke på (det finnes heldigvis ikke slanger på Hawaii:). Ellers var det en helt fantastisk tur! Etter å ha vandra ei stund kom vi til bunnen av vannfallet. En utrolig nydelig plass! Det begynte å regne da vi kom fram samtidig som det var litt kaldere enn vanlig, så jeg følte nesten at jeg var i Norge. Vi bada i vannfallet og hoppet fra fjellveggen gjennom vannfallet og ut i vannet. Det var en utrolig naturopplevelse som jeg aldri vil glemme!

Hawaii er kjent for regnbuer. Har sett noen regnbuer i mitt liv, men aldri en som denne. Vi kunne se hvor regnbuen slutta på begge sider. Utrolig fet! Vi hadde desverre ikke tid til å finne gullkista. Så vi gikk nok klipp av noe der ja...:(

Week 6: The Father Heart of God

2009-11-11T15:39:00.000-08:00

Forrige uke var det Ben Nonoa (opprinnelig fra New Zealand) som talte om The Father Heart of God. Et utrolig rørende tema på mange måter. Ofte så sier man, "jaja, Gud er jo vår far." Det er altså noe vi alle vet, men det å virkelig oppleve på innsiden at Gud er vår pappa, er noe helt annet. Det ble en litt annerledes undervisningsuke en vanlig. Mye av tida gikk til at folk i klassen delte opplevelser med sin biologiske far fra fortiden som var sårt for dem, og som hindret dem i å oppleve og forstå hvordan Gud er som far. Hvis man har dårlige erfaringer med sin biologiske far, forestiller man seg ofte at Gud er far på samme måte. Men dette er helt feil! Alle mennesker på denne jorda er syndere og ingen er perfekte. Man kan da altså ikke sammenligne noen med Gud. Gud er bare god! Han kaller alle mennesker på jorda med navn, og Han vil at alle skal gi Han mest oppmerksomhet, for Han har så mye for oss! Gud holder oss i sine armer hele tida. (Vi anbefaler dere å laste ned "Nooma 01-Rain" fra itunes). Å komme til Gud er som å hoppe utfor et stup og stole på at vår far vil ta oss i mot. Tør du å hoppe? Gud venter på deg med åpne armer "and He calls YOU by name".
En bra ting Ben sa, som vi aldri har tenkt på før, er Luk. 15:31 (fortellinga om den bortkomne sønn) "My son, the father said, you are always with me, and everything I have is yours." Dette svarte faren da den "snille" sønnen til faren spurte hvorfor faren laget en så stor fest for den andre broren som bare hadde sløst alle pengene sine bort på tull. Det er dette svaret Gud sier til oss! Folkens, vi er allerede i huset, vi er allerede i Guds hus! Han kan gi deg alt du trenger. Det er ingenting du kan gjøre for at Gud elsker deg mer eller mindre! Hans kjærlighet er enorm for deg! Han roper ut for å få din oppmerksomhet. Hører du det ikke? Nei, det er kanskje ikke så rart...du må lytte (nøkkelen her er å bruke tid med Gud). Gud har skapt DEG! Han lengter etter deg. Kanskje 5 minutter var litt lite å bruke med Gud før du går i seng allikevel? Gud har mye for deg. Den eneste måten du kan finne ut av hva Han har for deg er, ja helt riktig, bruke tid med Han. "He calls you by name. Can you hear it?" Gud sier, "bare kom til meg. Jeg skal gi deg liv, og det i overflod. Jeg elsker deg mer enn du noen gang kommer til å finne ut av så lenge du lever på denne jorda. Trust me, because I am your Papa." Vil du ha 110% oppmerksomhet av kongenes konge? Hopp ut fra kanten, og bare ta imot alt Gud har for deg.

"It's nothing you can ever do to let God loves you less, nothing"

Vi håper dere får en velsigna uke der hjemme. Sola skinner i hvertfall på Hawaii :D

Candy-Land

2009-11-06T20:46:00.000-08:00

På lørdag 31 oktober, selveste Halloween, fikk vår klasse være med som frivillige hjelpere på et arrangement som mennigheten Solid Rock driver (en lokal menighet på Kona). Det går ut på å lage om en stor idretsplass til et "Candy-Land" for barn. Over 4000 barn fikk ta del i denne opplevelsen med å gå fra stasjon til stasjon å motta candy. Solid rock har hatt denne tradisjonen i flere år, og ønsker å snu tradisjonen med at barn går rundt og "tigger" godteri, med en plass hvor barn kan komme i trygge omgivelser og få gratis godteri og en god opplevelse men fokus på hvor søt og god Gud er! Det kunne nesten sammenlignes med et karnevall, for både voksne og små kledde seg ut i alt mulig, og ikke bare "onde" kostymer. 08.00 på morgenen var vi på plass med å rigge opp alt som skulle settes opp. USA er jo ikke akkurat kjent for å spare på kruttet, så det var heftige saker som skulle rigges og settes på plass. Kl 17.00-20.00 var det klart for barn og voksne å komme! På stasjonen som vi sto på hadde vi en egen fontene med varm sjokolade. Vi dyppet marshmallows i sjokolade og dekket det med to marie lignende kjeks rundt og lagde "smors". Det ble en kveld med mye godt for magen for å si det sånt!

YWAM

2009-11-04T14:02:00.000-08:00

2009-11-04T13:56:00.000-08:00

Denne uka har alle studentene og staffen vært med på et film prosjekt. Det er et prosjekt som går ut på å spre budskapet ut i verden gjennom internett, og få flere til å komme til Kona for å ta en DTS. Flere proffe filmprodusenter fra LA har vært her for å få det hele til å gå. Blant annet var sønnen til Loren Cunningham som til daglig jobber som film produsent i LA her for å hjelpe. Et ganske stilig prosjekt. Alle filmene ligger ute på youtube og mange på facebook, pluss at folk har sendt mailer rundt til bekjente. Vi er ca 600 mennesker her fra over 40 nasjoner som har laget en film hver. Så med andre ord, en effektiv måte å spre et godt budskap på!

Week 5: Relationship

2009-11-04T12:47:00.000-08:00

Forrige uke hadde vi om relationship. Taleren var fra New Zealand og het Faith Dutton. Hele bibelen handler om kjærlighet, og hvor mye Gud elsker oss. Hans største og eneste bud er at vi skal elske våre søsken slik som Gud elsker oss. Vi fikk åpenbaringer på hvordan Gud ønsker at vi skal leve hellig og rene fremfor ham i forhold til relatinship med andre mennesker, og hvor viktig det er å fokusere på å vokse sammen i Gud.

Faith kom også inn på verdens syn på verdier. Verdens verdier er helt annerledes enn Guds verdier. Forrige uke gikk det virkelig opp for oss hvor vrengt syn verden har på mennesket. Vi mennesker er veldig opptatt av hva vi ikke har og hva vi vil ha. Som for eksempel syn på kropp og hvordan vi er skapt. Alle mennesker er skapt i Guds bilde og vi er så utrolig vakre i hans øyne. Vi er rett og slett perfekte for han. Han vil at ingen skal dra oss ned. Vi må ta på oss Guds fulle rustning hver dag! Folkens, denne verden består av to ting: Gud og Satan. Gud er seieren! Vi kan bli fri! Gud sier: Jeg er sannheten og sannheten vil sette deg fri. Les efeserne 5:10 om Guds fulle rustning. Jesus gråter hver gang du ikke er fornøyd med hvordan du er skapt, fordi Han elsker deg så UTROLIG høyt! "You are my treasure!"

Holy trip! :D

2009-10-25T12:12:00.000-07:00

Javel! Tidenes tur opplevde Cecilie og Benedikte i går (lørdag). Vi har leid moped her, så vi tenkte å ta oss en liten tur til en strand som er ca en time og et kvarter å kjøre til med moped. Hvis dere ser på bildet var vi fult utrusta da turen starta. Det var ca 35 grader (hvis dere går lengre ned ser dere hvordan vi kom kjørende hjem;)
Her på Hawaii trenger man ikke noe kjørekort eller hjelm. Mopedene blir regna som en sykkel, men vi brukte selvfølgelig hjelm. Man kjører på skulderen på veiene her, så det er ganske trykt, for skuldrene er som dere ser ganske så brede.

Vi måtte ha et par stopp underveis, for det er så lett at beinene begynner å sove for den som sitter bak. Vi opplevde at to biler stoppet da Cecilie gikk haltende rundt (fordi begge beina hennes sov, og kan tenke meg det så litt mistenkelig ut når man gjør det mitt på motorveien ved en moped). "Are you gays okey?" Spurte den ene mannen. "Yes, my foot is just sleeping" Svarer Cecilie. Haha, beste kommentar ever mitt på highwayen.

Vi kom oss omsider fram til Hapuna beach. Det er en utrolig fin strand. Noen sier at det er den fineste på øya. Hvem vet? Deilig var det i hvertfall!

Etter ei stund var vi tilbake på mopeden. Vi skulle se på Hilton hotellet. Et utrolig flott og fint hotell her. Vi tok av i feil retning og kjørte feil vei. Vi fant ut av det etter vi hadde prata med en mann som stoppet for oss. Hvorfor han gjorde det? Si det, men vi hadde ikke spurt om det. Det siste han spurte om var "do you want to cruise out?" "No thanks!" og vi var på vei vekk før han fikk sakt hadet. Pjuuh!
Da vi kjørte inn riktig vei, måtte vi stoppe fordi beinet til Benedikte sov pluss at vi måtte smøre oss med solkrem. Da vi skulle starte mopeden igjen ville den ikke gå på. Først bare lo vi for vi så så utrolig dumme ut med hjelm og sekk på ryggen. Følte vi skrek ut: TURISTER! Men i hvertfall, den mopeden ville aldri starte. Så vi måtte trille den til første sivilisasjon. Heldigvis var ikke det så langt vekke.What to do?
Vi var så slitne da vi kom frem at det første vi gjorde var å gå på starbucks å kjøpte oss en smoothie, mens vi tenkte på åssen vi skulle komme oss hjem. Det var null panic underveis, for vi visste at det var en gas station rett i nærheten. Men da vi kom der kunne mannen ikke hjelpe oss, for vi manglet verken bensin eller batteri. Hm...tenkte vi. Vi satt oss ned på en benk i nærheten for å be. Benedikte hadde med seg nytestamentet og det første Cecilie gjorde var å slå opp i rom 5,3. "Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir oss utholdenhet, utholdenhet gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den hellige ånd som Han har gitt oss." Det var jo bare det beste bibelverset vi kunne fått i denn situasjonene. Så vi starta å be. Vi ba om at Gud måtte vise oss hva vi skulle gjøre og hvem vi skulle gå til. Så ba vi om at Han måtte sende noen engler ned til oss. Med en gang vi sa amen kom det en stor varebil og parkerte rett ved mopeden. Wow, tenkte Benedikte. Utrolig spennende å leve med Gud. Der og da var vi helt hjelpesløse og det eneste vi kunne gjøre var og se hva Gud kunne gjøre i denne situasjonen. Og sannelig min hatt svarte han på den bønnen med en gang! Mannen kom ut av bilen og startet å ta varer ut. Vi begynte å snakke med han. Vi syntes det var veldig komisk alle mann at mobeden hadde både bensin og batteri og vi hadde ikke peiling på hva vi skulle gjøre. Så sier Cecilie, kanskje vi må prøve å starte den, for vi hadde jo bedt(da var det ca to timer siden forrige gang mopeden hadde virka). Mopeden gikk på!! Vi jubla av glede! Det var heilt fantastisk gøy! Vi ropte til mannen: "Gud har svart på bønnen vår!" Mannen ble like glad som oss. Han begynte å dele hele hans historie. Han var kristen men ikke kona og barnene. Han hadde det ganske tøft med det, for kona forstod aldri hvorfor han alltid gikk i kirka osv. Rett før han hadde truffet oss hadde han krangla med kona. Det at han fikk sett vårt vitnesbyrd gjorde at han fikk mer energi til å fortsette og be for kona og barnene om at de måtte bli frelst. Vi viste han det samme bibelverset som vi fikk, og det passa veldig bra for han osgå. Vi snakka med han i ca 20 min. Før vi dro fikk vi mulighet til å be for han. Det var så godt. Vi var så lykkelig etterpå, for Gud hadde ikke bare fiksa mopeden, men han hadde sendt en mann bort til oss som trengte denne oppmuntringen den dagen. Det er så kult dere! Gud ser hver enkelt av oss, og han ser akkurat hva vi trenger der og da. Han er trofast, ja til de grader! Vi kjørte hjem i solnedgang og bare priste Gud av lykke. The glory of God is amazing!!! Lurer du på om Gud ser akkurat deg? Åh, gjett om han gjør! Gud er mer enn god dere! Blessings from Hawaii to all of you!

Benedikte leser i bibelen med en sliten moped i bakgrunnen.
Her ser dere hvor glad Cecilie er og mannen bak er Tomis (han vi prata med).
Kjørte hjem i solnedgang og sang lovsang :D Blessed be your name! Ja, fytti å mektig :D

Dodgeball (American style)!

2009-10-25T00:19:00.000-07:00

Her er hele DTS compassion folket!

På fredag hadde vi dodgeballturnering, eller kanonball som vi kaller det. Alle skolene stilte med lag og egne kostymer. Det var en 3 timers lang turnering med mye liv og show. Det hele begynte med den amerikanske nasjonalsangen. Vi spilte med 7 baller, så kampene gikk fort. Det var god stemingn med høy musikk, dans og liv. Det ble rett og slett en meget vellykket kveld!
Det desidert beste laget!

En ting de var gode på, var utsmykking :)

Week 4: World view and the Unshakable Kingdom

2009-10-25T00:02:00.000-07:00

Denne uka har vi hatt en taler som heter Don Stephens. Han har prata om world view and the Unshakable Kingdom. Det har vært en veldig intensiv uke, med masse fakta i hver time. Han gikk gjennom ulike typer menneskers syn på verden. Modernisme, postmodernisme (som vi lever i nå), kommunisme og Islam var bare noen av disse. De to siste dagene brukte han på å forklare God's Kingdom.

Vi lærer hele tida nye ting her, mye vi aldri har tenkt på før. Her er forresten en bra sang dere må høre på: "R U Ready" by Godfrey Birtil. Glorify God in every situation :D Hvis noen er mer intereserte i hva vi har lært denne uka kan dere gå inn på www.donstephens.wordpress.com og laste ned powerpointen han gikk igjennom. God bless you all!

Week 3: The reality of walking with Jesus

2009-10-18T23:19:00.000-07:00

Denne uka hadde vi en taler som het Dave Gibons. Han snakket om "The reality of walking with Jesus". Alle DTSene var samlet i Ohana court (en stor basketballbane som er utendørs, med tak). Han snakket mye om verdens syn på suksess i forhold til Guds syn på suksess. Verdens syn på suksess er for eksempel penger, hus, utdanning, biler og familie. Har man ikke mye av dette vil verden si at man ikke har oppnådd det som gjør en "lykkelig". Guds definisjon på suksess er journey. En reise som går opp og ned, og at nedturer kan gjøre oss sterkere.

Ofte spør man Gud, hva er din vilje for meg Gud? I stedet for å spørre om det, kan man heller si til Gud, vis meg hvor du allerede arbeider. Et annet bra monement han kom med var at alle opplevelser man har hatt i fortiden, kan Gud bruke. Det du har opplevd som kanskje virker håpløst, kan bli brukt som erfaring til å hjelpe andre. Så med andre ord, livet med Gud er en reise, en reise som allerede har begynt! :D

South-Africa and Mosambique!!

2009-10-14T00:23:00.001-07:00

Jadaaaaaaaaaaaaaaaaa, da var kvelden endelig kommet, og vi har fått vite hvor vi skal dra på outreach. Sjokkerende nok blir det ikke Cambodia som vi hele tiden har siktet mot, men Sør –Afrika og Mosambikk! Gud leder oss på helt nye veier som vi ikke trodde fantes engang! Vi er bare i himmelen av lykke, og vi kan nesten ikke vente med å dra. HALLELUJAH!!! Egentlig er det litt vittig at vi faktisk skal til Afrika, for vi har vært veldig anti Afrika, og sett bort i fra det hele tida.

I går fikk vi vite de fem landene vi kunne velge mellom: Tyrkia-Russland, Rwanda, Colombia, Cambidia, og Sør-Afrika/ Mosambikk. Det var kun 6 jenter som kunne dra til Cambodia og jobbe med humantrafficing. Vi følte veldig sterkt at det ikke det var der vi skulle, så vi fikk litt panikk med det første. Men etter en bønnestund fikk vi begge Sør-Afrika på hjertet. Heilt vanvittig gøy!!! Vi vet ikke så mye om hva vi skal gjøre enda, men vi skal kanskje være med å jobbe på barnehjemmet som Heidi Baker driver i Mosambique! Woooow! Gud er bare så utrolig god! Vi har virkelig fått et hjerte for Sør-Afrika nå! Gud kan snu våre egne planer på 1 2 3. På teamet er vi fire norske, ei svensk, fire fra USA, ei fra Canada og ei fra England. Så vi er 10 til sammen, pluss to ledere. Ei fra Canada og ei fra South-Africa. Jeeeei! Snakkes folkens :D

Ironman!

2009-10-11T21:21:00.000-07:00

Hvert år blir det arrangert ironman her på Kona. Det er verdens største triatlon. Hvert år er det ca 2000 deltagere, både proffe og amatører. Triatlonet består først av 3,8 km svømming langs Kona kysten, deretter 180 km sykling og til slutt 42,2 km løping. Med andre ord en enorm belastning på både kropp og sjel, og ikke minst en SYK prestasjon av de som gjennomfører det. De har 17 timer på å komme se i mål for å bli en ironman. Den første kommer i mål på litt over åtte timer, mens den siste kommer i mål rett før midtnatt og timeout. Det er både kvinner og menn. Alle som vil på basen kan være security. Vår klasse hadde det siste skiftet som var fra 19.00 til 24.00. Det vil jeg si var det gøyeste skiftet, for vi fikk sett de aller siste utøverne som kjempet seg til mål.

Sykt kult å se ca 2000 mennesker svømme samtidig. (Var ikke så lett å se det på dette bilde)

Klokka er syv om morgenen og vi er evig klare for å se på ironman!

Her er to av guttene i familien Jølstad. (Det er en familie fra Kr.sand som tar familie DTS her). Det var tre norske utøvere med på ironman i år.

Ikke alle er like godt trent :P

Week 2. "Destiny By Design"

2009-10-11T19:48:00.000-07:00

Ukens taler Gwen Bergquist :D

Denne uka har vi hatt besøk av taleren Gwen Bergquist. Det har vært en uke med mange nye ideer og tanker. Føler hodet bobler over av alt det vi har lært. "Destiny By Designe" er et undervisningsprogram som hjelper deg med å se hvilken plan Gud har for live ditt. Programmet hjelper deg med å høre Guds stemme klarere og bli mer tilsiktet til å bygge hans rike. Mange tror at Gud kaller noen spesielle folk ut i misjonen, og helst til Afrika eller et annet fattig land. Men sanheten er at Gud har gitt alle et kall. Han har plantet drømmer og visjoner ned i deg allerede før du var født. Han har formet det gjennom opplevelser i ditt liv. Akkurat som fingertrykket, har han demonstrert ditt " Soulprint" i din unike personlighet og identitet. Gud har tilpasset det ved å gi deg spesielle gaver og evner, og gitt deg muligheter til å leve gjennom det nettverket av mennesker som han har plasert i livet ditt. En av oppgavene vi fikk denne uka var å gå tilbake til barndommen for å finne ut av hva vi lekte med som liten. Det som er veldig kult er at det du likte å gjøre da du var liten, viser seg ofte å være noe du forsatt liker som voksen. Det er ofte det Gud har kalt deg til å gjøre. Han vil du skal bruke det du er god til, for å formidle hans kjærlighet. Ditt kall er ofte ikke lenger vekk, en det du liker aller mest å gjøre her i livet. Det har vært en sinnsykt bra uke med masse inspirasjoner! Selv om det er travle dager tar vi til oss alt det vi kan:)

Gud har virkelig er stor plan for akkurat DITT liv!!

Tavle med alle i klassen. Her kan en putte oppi en oppmuntring eller to hvis en vil :)

Benediktes rom!

2009-10-10T20:02:00.000-07:00

Steff, Noelle, Hannah, me and Min Ju

Ryddig som vanlig :P Senga rett fram ved vinduet er mi <3 Vi har også et minikjøkken og et lite bad på rommet.

Sykkelkjøp!

2009-10-10T19:42:00.000-07:00

Etter to ukers vandring til alt vi skulle på Hawaii, kom vi endelig fram til at nå var det på tide å kjøpe sykkel :D

Det er viktig å prøve forskjellige sykler før en bestemmer seg :)

Stolte sykkelkjøpere!

Her ser dere hele sykkelen. Den kosta bare 600,- Vi vil ha de med hjem! :/

Breakfast fun!

2009-10-10T18:31:00.000-07:00

Godt! Frokost jobben vår inneholder en 30 min pause :) Noen til høyre som er litt trøtte? :P I dyp konsentrasjon om å få en best mulig havregrøt... Oppvask jentene <3 Yes, etter to uker fant Benedikte ut hvor mange minutter soft eggene trengte. (Kokken hadde bestilt større egg, så etter ei stund fant de ut at de trengte å være i ovnen tre minutter mer enn vanlig) Man må alltid sjekke om eggene er ferdig før man tar dem ut av ovnen ;) Vi har som sakt vår work duty på kjøkkenet klokka 05.15 til 07.30. Benedikte lager egg (soft and hard) og havregrøt (hot meal), mens Cecilie vasker opp (dishes). Her er litt bilder av den gode stemningen som er her en helt vanlig morgen på Hawaii.

1 Week, Hearing the voice of God!

2009-10-03T13:28:00.000-07:00

Da var første uke gjennoført med unedervisning. Det har gatt i ett, så denne uka har i grunnen bare flydd av sted. Cecilie og meg tar en DTS med fokus paa compassion. Vi er 48 personer i gruppa vår. De fleste er så og si fra USA. Vi er seks norske (merker det er godt a ha dem. Kan jo av og til bli litt lei av å hele tida måtte snakke engelsk, pluss at vi er omringet av alle slags kulturer, spesielt USA, så da kan det vare godt å ha noen rundt seg fra sin egen kultur.) Ellers er det ei fra England, ei fra Kina og ei fra Russland (det er forresten eeevig kult. Dere skulle ha hort deres vitnesbyrd hvordan jenta fra Kina og Russland kom her til!! De hadde ingen penger og var en umulig oppgave å få visa, men de stolte på Gud og han hørte deres bønner og velsigna disse jentene enormt!) og så er vi to fra Sør Korea og ei fra Sør Afrika. Hver uke kommer det nye talere og taler om forskjellige emner. Denne uka hadde vi en fyr som heter Andy Bryn. Han bor her på basen med familien sin og var utrolig inspirerende å høre på. Emenet var å høre Guds stemme. Det meste gikk ut på Guds enorme kjærlighet til oss og det at vi må sorround (overgi) oss til ham every day! Vi kan jo si det sånn, at Gud er rundt oss mennesker hver dag, men akkurat her på basen når man er omringet av rundt 800 mennesker hver dag som har den samme innapirasjonen for Gud! Gud er uffatellig god dere! Det er heilt fantastisk å være her og få mulighet til å være med Gud så mye hver dag, og leve med folk som har akkurat den samme spiriten som oss! Love it!

Her skjer det noe heile tida. Man er omringet av folk 24 houres. Cecilie og meg har vår duty weork på kjøkkenet. Vi lager morgenfrokosten her. Så det vil si dere, at vi står opp 05.00. Men da har vi fri fra 15.00 til 17.00 hver dag. (Vi jobber bare i ukedagene) YWAM er basert på frivillig arbeid, så ingen som jobber her får lønn for det de gjør. De blir enten støttet av givere som de selv har funnet, ellers provider Gud dem. Utrolig, men sant at noe slikt kan fungere! Så min jobb på kjøkkenet er å koke egg til alle disse menneskene og lage havregrot (Y). Det er faktisk veldig goy! Alt arbeid vi gjor her, gjor vi for Gud! :D 2.Kolosserne 3,23 "Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker"

Maten er helt ok her. Vi får tre maltider. Frokost, lunch og middag (vi har egentlig tatt bilder av det, så de kommer forhåpentligvis ut en dag). Vi har alltid undervisning fra ni til tolv, men det er masse annet som ogsa skjer. For eksempel har vi worship med alle på basen hver mandag morgen. Det er utrolig fint når ca 700 folk priser Gud i alle aldre og alle nasjoner. Vi er så priviligert for å få lov til å vare her. ALLE burde ta en DTS i løpet av livet! Det kan på mange måter ikke forklares med bare erfares. Man blir definetlig mer kjent med Gud! Og ingenting i verden er bedre enn det! Hele vgs har jeg hatt en lengsel etter dette. Jeg ville oppleve mer av Gud. Det får jeg definetlig gjort her! :D

I dag har vi vart på stranda etter lunsjen en gjeng av oss. Så gikk vi litt rund i byen og shoppet littegranne. Nå skal vi ha Norwegian choclate party på ett av rommene og se en film named Twilight. Typisk USA jente film!!! De har i grunnen begynt, så jeg bor egentlig få ræva i gir og læpe opp til den andre bygningen de er i. Vi er forresten fem på mitt rom. Utrolig nok er jeg alene her nå, så det er litt deilig faktisk :) Er ikke ofte det skjer...

Vi har ikke lagt ut så mange bilder og ting her. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å henge så mye på dataen, så nå vet dere i hvertfall det. Vi koser oss! God bless you all! And remeber, God is always arround you, even you can't see him. He REALLY LOVES YOU <3

1 week! Hearing the voice of God!

2009-10-03T00:19:00.000-07:00

Da var første uke gjennoført med undervisning. Det har gått i ett, så denne uka har i grunnen bare flydd av sted. Cecilie og meg tar en DTS med fokus på compassion. Vi er 50 personer i gruppa vår. De fleste er så og si fra USA. Vi er seks norske (merker det er godt a ha dem). Kan jo av og til bli litt lei av å hele tida måtte snakke engelsk, pluss at vi er omringet av alle slags kulturer, spesielt USA, så da kan det være godt å ha noen rundt seg fra sin egen kultur.) Ellers er det ei fra England, ei fra Kina og ei fra Russland (det er forresten eeevig kult. Dere skulle ha hørt deres vitnesbyrd hvordan jenta fra Kina og Russland kom her!! De hadde ingen penger og det var en umulig oppgave å få visa, men de stolte på Gud og han hørte deres bønner og velsigna dissse jentene enormt!) og så er vi to fra Sør Korea og ei fra Sør Afrika. Hver uke kommer det nye talere og taler om forskjellige emner. Denne uka hadde vi en fyr som heter Andy Bryn. Han bor her på basen med familien sin og var utrolig inspirerende å høre på. Emenet var å høre Guds stemme. Det meste gikk ut på Guds enorme kjærlighet til oss og det at vi må sorround (overgi) oss til ham every day! Vi kan jo si det sann, at Gud er rundt oss mennesker hver dag, men akkurat her på basen når man er omringet av rundt 800 mennesker hver dag som har den samme innapirasjonen for Gud, kjennes han virkelig nær! Gud er uffatellig god dere! Det er heilt fantastisk å vare her og få mulighet til å vare med Gud så mye hver dag, og leve med folk som har akkurat den samme spiriten som oss! Love it!

Her skjer det noe heile tida. Man er omringet av folk 24 houres. Cecilie og meg har vår duty work på kjøkkenet. Vi lager morgenfrokosten her. S¨å det vil si dere, at vi står opp 05.00. Men da har vi fri fra 15.00 til 17.00 hver dag. (Vi jobber bare i ukedagene) YWAM er basert på frivillig arbeid, så ingen som jobber her får lønn for det de gjør. De blir enten støttet av givere som de selv har funnet, ellers provider Gud dem. Utrolig, men sant at noe slikt kan fungere! Så min jobb på kjøkkenet er å koke egg til alle disse menneskene og lage havregrøt (Y). Cecilie tar oppvasken;)Det er faktisk veldig goy! Alt arbeid vi gjør her, gjør vi for Gud! :D Kolosserne 3, 23: Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren, og ikke for mennesker.

Maten er helt ok her. Vi får tre måltider. Frokost, lunch og middag (vi har egentlig tatt bilder av det, så de kommer forhåpentligvis ut en dag). Vi har alltid undervisning fra ni til tolv, men det er masse annet som ogsa skjer. For eksempel har vi worship med alle på basen hver mandag morgen. Det er utrolig fint når ca 700 folk priser Gud i alle aldre og alle nasjoner. Vi er så priviligert for å får lov til å vare her. ALLE burde ta en DTS i løpet av livet! Det kan på mange måter ikke forklares med bare erfares. Man blir definetlig mer kjent med Gud! Og ingenting i verden er bedre enn det! Hele vgs har jeg hatt en lengsel etter dette. Jeg ville oppleve mer av Gud. Det får jeg definetlig gjort her! :D

I dag har vi vært på stranda etter lunsjen en gjeng av oss. Så gikk vi litt rund i byen og shoppet littegranne. Nå skal vi ha Norwegian choclate party på ett av rommene. Vi er forresten fem paa mitt rom. Utrolig nok er jeg alene her nå, så det er litt deilig faktisk :) Er ikke ofte det skjer..
Vi har ikke lagt ut så mange bilder og ting her. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å henge så mye på dataen, så nå vet dere i hvertfall det. Vi koser oss! God bless you all! And remeber, God is always arround you, even you can't see him. He REALLY LOVES YOU <3>

2009-09-30T18:34:00.000-07:00

2009-09-30T18:32:00.000-07:00

2009-09-30T18:29:00.000-07:00

2009-09-30T17:31:00.000-07:00

Åpningssermoni

Kona blir fylt med alle nasjoner!!

2009-09-26T22:39:00.000-07:00

Da var dagen endelig kommet, og vi har begynner å inta basen for fult. Vi har i dagene før skolen åpnet, bodd hos den koselige norske familien Stensby. Da klokka var 09.00 dro meg og Benedikte til innregistreringen og ble godt tatt i mot av alle lederene våre. Vi var nok de første som kom, men vi ville ha de beste sengene, så da var det ingen tvil om at vi ofret litt av morgensøvnen får å få det vi villle ha ;) Vi ble ledet av ei nydelig dame som heter Jo fra Sør Amerika. Hun er staff her på vår compassion linje. Utrolig nydelig dame! Benedikte fikk den nydelige utsikten rett mot havet. Vinduene går helt ned til marka, og senga er en enslig seng som står langs vinduet ca en meter over marka. Når Benedikte våkner opp ser hun rett ut til havet og en nydelig palme. (Bilder kommer senere). Jeg derimot sover i en køyeseng på bunnen. Utsikt: Et grønt tre! Haha! Men da har ikke vi det så varmt som Benedikte på rommet om dagen :P

Hvem sover vi med??!!
Benedikte:
- Ei utrolig vittig jente fra USA. Her name is Novelle. (Akkurat samme humor som BogC)
- Ei ann jente fra USA. Her name is Hanna.
- Ei jente fra Canada. Her name is Stefanie.
- Ei jente fra Sør Korea. Her name is Minju (Y) (Visste dere at Sørkoreanere lager et lite forheng over senga si? Slik at de sover for seg selv? Nei, det visste dere ikke)

Cecilie:
- Ei jente fra USA. Her name is Nikki.
- Ei jente fra USA. Her name is Moriah.
- Ei jente fra Canada. Her name Rebecca.
- Ei jente fra Sør Korea. Her name is?? (Denne jenta år på en skole som er for folk som vil lære engelsk, så med andre ord, hun kan ikke engelsk, men er utrolig skjønn)

Resten av dagen ble fylt med flere kulturelle innslag fra noen av de 70 nasjonene som finnes på basen. Alle nasjonene ble presentert, og det norske flagget var selvfølgelig med! Vi fikk se typisk Hawaii dans og de innfødte viste frem sin kultur. Vi fikk mye informasjon om skolen, og vi møtte selvfølgelig alle de vi skal gå i klasse med. Utrolig mange forskjellige folk fra forskjellige steder. Alle har sine historier. Så det blir utrolig spennende å bli bedre kjent med alle;)

Dead end!

2009-09-23T19:40:00.000-07:00

Javel der! Vi tenkte vi skulle opptadere dere litt på hva vi har gjort de to siste dagene. Vi har så og si hatt heilt fri og egentlig bare gjort akkurat det vi har hatt lyst til. Så i går ville vi på stranda. Vi skulle prøve å finne ei strand som heter Magic sand. Denne stranda består den ene dagen bare av steiner, mens den andre dagen består den av sand. Så målet for dagen var Magic sand. Vi visste retning og avstand (5 km). Vi begynte å vandre på Highway (hovedveien) klokka tolv mitt på dagen i stekende sol med 35 grader i skyggen. Vi hadde ca med oss 1 liter vann (alt for lite!) og hadde smørt oss med 50. (Her på Hawaii må man smøre seg med så mye for å ikke bli brent. Man kan til og med bli brent under tøyet! Crasy!) Vi kan jo si det sånn at vi gjorde en bommert på veivalget, for etter vi hadde vandra på veien i ca en halv time tok vi første vei til høyre, fordi havet lå et godt stykke lengre nede på vår høyre side. Vi var litt desperate, så selv om det stod "No outlet" vandra vi inn i dette område. Etter at vi har gått og gått i dette område i evigheter, finner vi ut at vi er i et lukka område. Skiltet "Dead end" forfulgte oss! Så vi kunne ikke gjøre annet enn å gå hele den lange veien tilbake.

Da vi kom på kjente trakter gikk vi heller ned på stranda som ligger 15 min fra basen . Der traff vi tre andre norske som også skal ta samme DTS som oss, Maria Haug Halvorsen, Cathrine Lindekleiv og Heidi Jacobsen. De sover på et hotell disse dagene før skolen begynner i morra (torsdag). På kvelden gikk vi ut for å spise på Bubba Gump. Det var kos!

2009-09-21T22:52:00.000-07:00

2009-09-21T22:48:00.000-07:00

Deilig med omelett som frokost 05.00 i SanFra;)

2009-09-21T22:42:00.000-07:00

Ankommet paradiset!

2009-09-21T22:15:00.000-07:00

Javel! Etter en laaang tur har vi endelig kommet fram til Kona. Det var en spennende tur både over atlanteren og USA. 12 timer på flyet til San Francisco gikk overraskende fort! Cecilie fikk seg sin skjønnhetssøvn, mens andre måtte få tida til å gå ved å ta seg en liten runde rundt på flyet og skaffe seg bekjentskaper med flyvertinnene. De to som hadde "ansvar" for vårt område kom tilfeldigvis fra Hawaii som var utrolig hyggelige. De lærte seg til og med et par norske setninger, "ha det bra" og "jeg elsker deg" :) Ellers tilbringte vi 13 timer i SanFra (på natta) så det var egentlig ikke så veldig spennende. Flyturen til Kona varte i 5 timer. Jo lengre man nærmet seg Hawaii jo varmere ble temperaturen i flyet, og jo mer økte spenningen! Da vi gikk ut av flyet var det en enorm varme som møtte oss. 35 grader i skyggen sier bare litt. Vi ble henta av Margrethe Stensby på flyplassen som kom med blomsterkjeder av Hawaiis nasjonalblomster. Vi bor hos denne norske familien fram til skolen starter på torsdag. De er ledere for barneskolen her på basen. Resten av dagen gikk til å sjekke ut byen Kona, bade (26 grader i vannet) og få oversikt over Walmart (før vi etterhvert begynner å ta litt av;).

2009-09-01T09:57:00.001-07:00

Aloha!

Nå er det litt under 3 uker til vi reiser til Hawaii! Alle forbredelsene i forkant begynner å ta slutt, og både visumet og passet er i våre hender. Det er ikke bare få ting som må ordnes i forkant. Det har vært en lang prossess, men det er forhåpentligvis verdt det;) Vi ser frem til en 34 timers reise ned til Paradiset. Flyet fra Gardermoen går først til Frankfurt, deretter til San Francisco. Der skal vi tilbringe natten på flyplassen før vi flyr til Kona, The Big Island! ;)

Hawaii<3<3

Vi gleder oss døds mye!!! Weeeeeeeeee